– Vi lever lenger, men…

Hun viser til en artikkel i det medisinske tidsskriftet Lancet nylig, om at bedre behandling for en rekke sykdommer fører til at vi lever lenger, men at dette ikke nødvendigvis gjør at vi er arbeidsdyktige i flere år.- Vi holder ganske syke mennesker i live lenger. Det er tvilsomt at vi lever lenger fordi vi er friskere, og det er heller ikke sikkert at vi kan jobbe lenger fordi om vi lever lenger, sier Astri Syse.Hun peker også på forhold som kan få betydning og som vi foreløpig ikke ser konsekvensen av:Økning i multiresistente bakterierØkende overvektØkende alkoholinntakFlere dør av demens- Antall krefttilfeller vil også øke. Vi har hatt en standardheving for behandling og den er blitt dyrere. Det er flest mennesker i gruppen 90+ som trenger omsorgstjenester og denne gruppen forventes å øke kraftig. Økt levealder har sin pris, sier Syse. Hun mener dessuten at vi vet for lite om hva den økende sentraliseringen vil bety. Barn og ungdom flytter fra lokalmiljøet, tilbake blir den eldre befolkningen.Lever lenger, trenger pensjon lengerForrige framskrivning for levealder ble lagt fram i 2014, den neste kommer i juni 2016.- Mange flere eldre lever lenger og trenger pensjoner lenger. De store etterkrigskullene går ut av arbeidslivet, og det blir færre yrkesaktive blant annet fordi de unge bruker lenger tid i utdanningsløpet. Mange utsetter dessuten å få barn på grunn av utdanning. Foreløpig er det uklart hvor mye innvandringen bidrar. Innvandrerne som kom på 1970-tallet, jobbet mye da de kom og blir tidlig uføretrygdet. Men arbeidslivet har endret seg, og det er ikke sikkert at det samme gjelder dem som kommer nå. I dag har flere eldre dessuten fulle pensjonsrettigheter enn for 20 år siden, og flere planlegger bedre, sier hun.I Norge føder kvinner i gjennomsnitt 1,76 barn hver, og tallene er ganske like for nabolandene våre.- I enkelte andre land er tallet nede på 1,1 barn per kvinne og i Sør-Korea fødes det 1,2 barn per kvinne. Mens innvandrere i Norge før fikk mange barn, nærmer de seg i dag samme antall fødsler som norske. Men innvandrere er yngre i snitt, sammenlignet med den øvrige befolkningen, og det bidrar til å utsette aldringen i Norge.Mangel på helsepersonellAstri Syse viser til SSB-kollega Erling Holmøys forskning om en antatt stor mangel på helsepersonell i framtiden. Imidlertid tyder mye på at det vil bli nok utdanningspersonell, fordi det fødes færre barn. I februar 2014 kalte Erling Holmøy helse- og omsorgssektoren for en vekstnæring, der forbruket per innbygger fra 1997 til 2012 gikk opp med 38 prosent (2 prosent per år). Sammen med kollegaer hadde han også sett på hvordan dette vil se ut i 2060.- Vi har regnet ut det ved å kombinere framskrivninger av folkemengde fordelt på alder og kjønn, og gjort anslag på hvor mye kvinner og menn bruker av helse- og omsorgstjenester per år på hvert alderstrinn. Også vi tror at framtidens eldre jevnt over vil bli friskere. Men de vil fortsatt være de tyngste brukerne av helse og omsorg, og det vil bli flere av dem på hvert alderstrinn når dødeligheten blant eldre faller, sa Holmøy til seniorpolitikk.no.I 2010 var det ifølge SSB 246.000 årsverk i helse- og omsorgssektoren (utenom administrasjon, forskning og forebygging), det vil si 10-11 prosent av sysselsatte årsverk levert av pleiere, leger og annet helsepersonell.- Det blir flere eldre i forhold til yngre. Dersom vi øker standarden i pleie- og omsorgssektoren med 1 prosent årlig og regner med at familiene selv vil stå for en stor del av eldreomsorgen, tilsvarende 100.000 årsverk, vil behovet være over 1 million lønnede årsverk i 2060. Hvis ikke denne økningen i seg selv endrer det samlede arbeidstilbudet, vil det kunne utgjøre hele 38 prosent av samlet sysselsetting i Norge og den vil være i helse- og omsorg. Til sammenligning sysselsatte i hele offentlig sektor i 2012, 26 prosent av alle timeverk i norsk økonomi.  Skattene blir høye, dersom de skal finansiere en slik vekst i helse og omsorg, sa Holmøy i 2014.