Videreutvikling av kompetanse

Med den demografiske utviklingen vi ser i Europa blir det stadig viktigere for både samfunns- og arbeidsliv at flere seniorer kan og vil forlenge sine yrkeskarrierer. Østerud tror mentoring er egnet for å foredle og videreutvikle kompetanse i enhver virksomhet. Derfor mener hun at mentoring også kan inngå i en moderne seniorpolitikk.Mentor og adeptHeftet, som er  lansert i dag, er skrevet av Jan H. E. Wiese, som blant annet har vært ansvarlig for HR Norges forum for mentoring og coaching og som gjennom selskapet Trenmentor har vært involvert i en rekke mentorprogrammer.- En mentor er en person som har erfaring, har en viss posisjon og egner seg for rollen. Det går an å trene seg opp til å bli en god mentor. Noe går på holdninger og noe går på ferdigheter i samtale. Mentoren må være seg bevisst hvordan hun eller han formidler erfaringene sine, spa fram ting som kan være glemt og utvikle teknikker for å bearbeide dette materialet. Deretter må det vedkommende finner, formuleres, sier Jan H. E. Wiese.Adepten kommer ifølge Wiese til mentoren med en eller annen utfordring og bør dessuten komme med en åpen og coachende holdning til mentoren. Mentoring er ”Like mye for mentorens skyld”, lyder tittelen på et av kapitlene i heftet.- Utvikle eget skjønn- Mentoring handler om å være en rådgiver ut fra egne erfaringer. Da er skjønn viktig. Skjønn er basert på erfaring, og mentoren kan hjelpe adepten til å utvikle og utøve eget skjønn, som er viktig i en kompleks verden, der alt spinner fortere og avgjørelser må tas fortere, sier Wiese.I det siste er han også blitt mer opptatt av betydningen av å gi ros og positiv oppmerksomhet.- Men jeg tviler litt på om ikke dette dogmet, om at det må skje så raskt i tid, står for fall. Adepten bør kanskje uttrykke at han eller hun er fornøyd med at mentoren tar seg tid og ikke bare rose at vedkommende stiller gode spørsmål. Det er viktig at adepten finner ut hva mentoren liker, slik at han tenker: ”Han så meg og mine behov”. Det er viktig å gi tilbakemelding på det andre ønsker seg, sier han.MentoringmodellenUtgangspunktet for det Wiese har skrevet, er den modellen for mentoring som han selv har utviklet.- Modellen er i tråd med Talent Management, som er veldig aktuelt nå. Talent er ikke en statisk ting, men noe som utvikler seg. Mentoren får mulighet til å utvikle sitt talent og vil oppleve selvrealisering på en ny måte. Og hvis ikke mentoren har det gøy, skjer det lite i et mentor-adept-forhold, sier han.Wiese kaller sin Mentoring-modell for ”Fra taus til eksternalisert kunnskap”. Når mentoren i modellens punkt C spør: ”Hva nytt gir det når mine kjente og glemte erfaringer kombineres på andre måter?” Så forklarer forfatteren: Å sette sammen kjente elementer i nye kombinasjoner er typisk for kreative prosesser. … og videre: Adepten er ofte opptatt av hvordan han eller hun skal løse konkrete faglige problemer, hva som er fornuftige karrierevalg, eller hvordan organisasjonens usagte normer egentlig fungerer.Så spørs det hva mentoren og adepten kan finne ut i fellesskap, før de i modellens siste trinn involverer flere personer og deler med andre.