viktig at IA-avtalen videreføres

Oboen angir stemmetonen i orkesteret, og ingenting høres så tydelig som når en obo spiller falskt, sier en kollega i SSP. Det er ikke Rasmussen enig i.- Oboisten spiller ikke falskt, og er alltid på plass før prøvene starter, sier SSPs nye styreleder. Hun sier hun gleder seg til å ta fatt og jobbe tettere på problematikk rundt seniorpolitikk, se hvordan senteret jobber og finne gode løsninger. Det er viktig at dette blir kunnskap for mange, sier Renée Rasmussen, som stopper litt opp og lurer på hvordan vi egentlig definerer en senior, nå som mange 60-åringer er like spreke som 40-åringene var før.- Hva slags stemme blir du for seniorpolitikken?- Jeg er nysgjerrig og lytter til andre. Men jeg er også opptatt av at styret når de målene det setter seg. Jeg håper vi får arbeidet i en god retning.- Får vi en ny IA-avtale? Og i så fall hvilke endringer får vi på delmål 3: ”Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med seks måneder. Med dette menes en økning sammenlignet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50 år)”?- Det er viktig for inkluderingsarbeidet at IA-avtalen videreføres. Avtalen anbefales bl.a. videreført av SINTEF helse som har evaluert avtalen. Utstøting og manglende inkludering er komplekse problemstillinger som krever en helhetlig strategi med arbeidsplassen som utgangspunkt. Sykefraværet har gått ned, og i flere næringer med nær 20 prosent. Når det gjelder delmål 3 ble det første målet om å øke den forventede pensjonsalderen med seks måneder nådd i 2009. I inneværende avtaleperiode er målet å øke yrkesaktiviteten etter fylte 50 år med seks måneder i forhold til 2009. Vi er i rute for  å få dette til. Andelen i jobb blant seniorene er høy i Norge i internasjonal sammenheng, og det har vært solid økning i løpet av det siste tiåret. Likevel er det potensial for fortsatt forbedringer.  OECD har påpekt behov for tiltak som i større grad enn i dag er tilpasset utfordringer på bransje og virksomhetsnivå og mer individuell tilpasning. Dette er i tråd med tankegangen innenfor IA-samarbeidet. Jeg vil imidlertid ikke forskuttere hva som kan bli utfallet av IA-forhandlingene som starter om få dager.- Nå kommer du fra vervet som forbundsleder i Musikernes Fellesorganisasjon (MFO). Hva er god seniorpolitikk for musikere? Og trenger vi særaldersgrenser?-Jeg tror på å ivareta hele mennesket. En som har en jobb med monoton muskelbruk, kan lett pådra seg muskel- og skjelettskader. Det er også viktig å unngå psykisk stress og å ta vare på hørselen, hvis ikke kan det bli store plager senere. Presset en musiker har på seg selv, kombinert med presset utenfra, kan gi slitasje.Rasmussen har vært tillitsvalgt for noen av de yrkesgruppene med lavest særaldersgrense i Norge. Særaldersgrensen for sangsolister med 6-8 års utdanning er 53 år, for dem som synger i kor er den 56 år og for ballettdansere er den 41 år. De som spiller i orkester kan derimot jobbe til de fyller 70 år.- Noen sangere klarer seg veldig godt, men aldersgrensen er under press, og en del av sangsolistene ønsker å synge lenger enn til de er 53 år. En del av dem som går av tidlig finner seg et annet yrke, men Statens pensjonskasse begrenser noe i forhold til hvor de kan jobbe uten at pensjonen reduseres. Operasanger Knut Skram (76) gjør ny karriere internasjonalt. Mulighetene for å stå i full yrkesaktivitet i høy alder vil variere mye mellom yrkesgrupper og næringer. Det tilsier et behov for særaldersgrenser. På den annen side ser jeg at det kan være behov for å gå gjennom dette regelverket.  – Hvordan kan arbeidsforhold evt. avsluttes på en god måte uten?- For noen grupper er det nødvendig å ha aldersgrenser. Vi må ha en viss rotasjon med unge inn og eldre ut, men det vil variere fra person til person. Det er to viktige forhold, kunstnerisk kvalitet og retten til å stå i stilling. Det er vanskelig å si noe konkret om hva som kan gjøres annerledes mot slutten av en yrkeskarriere. Noen trengs akkurat der de er, andre ønsker å skifte til noe annet. Jeg mener det må være rom for å si at en er litt lei. Det er ikke bra om man tvinges til å jobbe lenger enn man egentlig føler man klarer, for eksempel fordi opptjeningen er for dårlig. Karriereveiledning kan være så mangt, men hjelp til å finne en annen jobb kan i noen tilfeller være fint. Men det må være noen andre enn sjefen din som hjelper deg med det. Seniorpolitiske tiltak med høyere lønn og mer ferie, passer heller ikke alle. Jeg tror det aller viktigste er at den enkelte ansatte blir sett.- Hvilke råd vil du gi personer som ønsker – eller må bytte jobb etter fylte 50 år?- Dette vil være veldig forskjellig. Jeg tror det er rom for alle med livserfaring og kompetanse fra et langt arbeidsliv. Det er derfor viktig å ikke miste troen på at en har dette med seg og vise det. Samtidig er det viktig å skaffe seg påfyll under veis og ikke miste troen på seg selv.- Hva bør arbeidsgivere tenke når de får søknader fra personer i denne aldersgruppen? – De skal invitere aktuelle kandidater til intervju selvfølgelig. Finne de beste, uavhengig av alder. Alle bør ha lik sjanse og den beste bør få jobben. I mange virksomheter i Norge har en blitt flinkere til å holde på eldre arbeidstakere. Et problem er imidlertid at arbeidsgivere for lett unnlater å kalle inn folk eldre enn 50 år til intervjuer i ansettelsessaker. En nylig publisert OECD-rapport om seniorpolitikk i Norge viser også til dette. Det er åpenbart at arbeidsgivere her kan undervurdere seniorers kompetanse. Med mer reell kunnskap om denne kompetansen er det mulig at arbeidsgiverne ville handlet annerledes.  Et sterkere fokus på ansettelsesprosesser og lederes holdninger og handlinger blir viktig i det framtidige seniorpolitiske arbeidet.