Vil du ikke så skal du!

Jeg er blant dem som var så heldige å arbeide på Universitetet i Oslo da datamaskinene kom. Jeg husker enda hvor stolt jeg var av å være den første som hadde en graf med utvikling i antall doktorgrader som en del av årsrapporten – en graf jeg hadde laget selv på datamaskinen min – wow! Jeg husker også følelsen av å være en del av verden når vi kunne gå rett inn i patentregisteret i USA og sjekke hvilke patenter som var registrert.Så gikk det slag i slag. Bruk av datamaskin, nettbrett, smarttelefon – det kommer inn som en del av hverdagen uten at man egentlig tenker over det. Kan ikke huske at jeg har gått på noen kurs heller, utover skrivemaskinkurs for statsansatte og bruk av nytt regnskapssystem. Resten er selvlært og en helt naturlig del av hverdagen.Men ikke alle har hatt det slik. Det er mange yrkesgrupper som for eksempel arbeider direkte med mennesker og som aldri fikk den glidende overgangen fra IBM med rettetast og telex til bærbar pc og internett of things.Omsorgsarbeidere og teknologiEn av de yrkesgruppene som ikke har hatt kontorarbeid som sin hovedbeskjeftigelse er omsorgsarbeiderne. De har ikke hatt den naturlige overgangen til bruk av PC og nettbrett som det viktigste arbeidsverktøyet i jobbhverdagen. Kanskje er det ikke det viktigste heller, det er omsorgen for enkeltmenneskene som har og skal ha fokus.Uheldige konsekvenser av offentlig satsing?Hvilke konsekvenser får da den offentlige satsningen på innføring av velferdsteknologi for den enkelte omsorgsarbeider? Kan det tenkes at en stor satsning på innføring av nye systemer, uten å satse på opplæring kan føre til flukt av medarbeidere? I en bransje som omsorgssektoren er det stort press på å beholde medarbeidere, samtidig er det en utfordring å rekruttere nok folk til sektoren. Vi vet at IT kan føre til flukt fra arbeidslivet. Vil en massiv satsing på innføring av velferdsteknologi i omsorgssektoren også føre til en flukt av verdifulle omsorgsarbeidere?Motivasjon er viktigstÅ lære nye ting er motivasjonsdrevet for de fleste av oss. Det er derfor viktig å sørge for at medarbeiderne i kommunene også er motivert for å innføre nye løsninger, og endre arbeidsrutiner. Og aller viktigst: den nye teknologien må beviselig gjøre at hverdagen blir bedre for brukerne av omsorgstjenestene. For de fleste omsorgsarbeidere er nemlig det den største motivasjonen.