Rekrutterte helsesekretær (66)

«Det startet med at vi søkte etter en vikar,» forteller seksjonsleder Beathe B. Gulljord (47) ved medisinsk kontortjeneste på Sykehuset Telemark.

Annonsen ble sett av en pensjonert/ arbeidsledig helsesekretær med mange års erfaring fra legekontor. Hun kan jobbe ved siden av å ta ut vanlig grunnpensjon, og hun skrev i søknaden at hun var innstilt på at hun har mange års arbeidsevne igjen. Hun har autorisasjon som Helsesekretær frem til 75 år.

Til vikariatet sto det mellom henne og en annen kandidat. Den andre kandidaten fikk vikariatet fordi den var yngre og ferskere oppdatert faglig. «Men så fikk jeg plutselig inn et sykefravær, og kunne tilby henne å prøve seg der. I opplæringsperioden ser man jo om en person tar til seg læring. Jeg er rett og slett kjempefornøyd,» forteller Gulljord.

Den nyansatte gir uttrykk for at hun stortrives, forteller Gulljord. Helsesekretæren bidrar godt i arbeidsmiljøet med faglig tyngde, og sklir inn i latteren på pauserommet.

«Jeg merker at hun er oppsøkende, ønsker tilbakemeldinger, tar telefoner til pasienter og til andre helseforetak når noe ikke har kommet frem. Hun kommer med forslag, og kontakter meg, og lager oversikter, og er på. Hun her har gått av for tidlig, det er det ingen tvil om,» sier Gulljord.

Kan NAV ta en større rolle?

Den nyansatte har selv hatt dialog med NAV om hvor mye hun jobber i forhold til pensjon. Gulljord mener at NAV kan ta en større rolle for å få pensjonister tilbake i jobb.

«Vi samarbeider med GREP og NAV på andre områder, for eksempel med å ha ansatte i praksis. Jeg tenker at også pensjonistene må være mulig å få tak i gjennom NAV. Men det fordrer at NAV ser etter folk som har pensjonert seg, og som angrer seg. Da kunne arbeidsgiver lettere fått tak i dem. Så pensjonistene bør ta kontakt med sitt lokale NAV-kontor,» sier Gulljord, som minner om at det ble etablert system for å få pensjonert helsepersonell tilbake under pandemien.

Oppfordre til å søke?

Gulljord mener at stillingsannonsetekster bør oppfordre pensjonister til å søke, i hvert fall til engasjement og tidsbegrensede vikariater.

«Kanskje kan man starte som ekstrahjelp? Da får man et innblikk i om kandidaten vil kunne ta til seg ny læring. Det kan være den største bøygen,» sier Gulljord. Hun forteller at seniorpolitikk er tema i ledergruppen på sykehuset, for det er en kjensgjerning at det er tungt å gå i drift på blant annet sengepost.

«Kanskje bør vi bli flinkere til å sette oss sammen og se på muligheten for å få folk til å stå lenger i arbeid. Og noen ganger må man bare tørre å ta sjansen, for det er ikke flust med helsepersonell der ute,» sier Gulljord.

Nye kull digitaliserte seniorer

Gulljord har noen ansatte over 55 i sin avdeling. Hun ser et generasjonsskifte generelt når det gjelder digitalisering.

«Det var lenge slik at mange ansatte ikke var digitale. Men vi ser nå at flere og flere er digitale. Vi skal nå innføre et helselogistikk-system på sykehuset med selvinnsjekk, og ser fra andre helseforetak at en stor andel sjekker seg inn selv. Det tenker jeg gjenspeiler seg i at de som nærmer seg pensjonsalder nå er mye mer vant til å bruke digitale tjenester, apper og sosiale medier. Jeg føler at de som nå er i sekstiårene har enklere for å ta nye ting enn for en ti års tid siden,» sier Gulljord.

«Og vi må slutte å spørre folk på 61 om de skal gå av, for da kan det virke som man forventer at de skal gå av og det kan gi en misforstått følelse av utilstrekkelighet,» sier hun. «70 er nå den nye pensjonsalderen» minner hun om.

Har du også rekruttert en senior?

Fortell din historie og ta kontakt her!

Vi har en etterlysning: Har du ansatt en over 55?