alderspensjon-til-innvandrere

Alderspensjon til innvandrere

Det kreves minst 40 års botid i Norge ved 67 år for å ha rett til en uavkortet alderspensjon fra folketrygden. Mange innvandrere til Norge vil ikke ha mulighet til å få så lang botid fordi de kom til landet i for høy alder. Disse gruppene er derfor sikret en pensjon å leve av gjennom to særskilte ordninger.

 

Alderspensjonen fra folketrygden er sammensatt av en del som er avhengig av botid , og en del som avhenger av hvor mye pensjonsgivende inntekt du har hatt i løpet av karrieren. Så lenge du har minst 40 års botid er du sikret en alderspensjon som tilsvarer et «minste pensjonsnivå» som fastsettes av Stortinget hvert år, også dersom du har hatt liten eller ingen egen pensjonsopptjening. Kravet om 40 års botid hindrer at mange innvandrere får en alderspensjon fra folketrygden som er til å leve av. Det er derfor laget særskilte ordninger for disse gruppene.


Innvandrere med flyktningstatus

Innvandrere som gis opphold i Norge med flyktningstatus får alderspensjon fra folketrygden beregnet uten at det tas hensyn til hvor lang botid de har. Det vil si at de som har hatt liten egen opptjening av alderspensjon i folketrygden er sikret en alderspensjon som minst er på nivå med minste pensjonsnivå fra folketrygden. Størrelsen på minste pensjonsnivå avhenger av sivilstatus, og utgjør per 01.09.2017:

  • 149.225 kroner for personer som lever sammen med en ektefelle som mottar alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor

  • 172.711 kroner for personer som har ektefelle eller samboer som mottar uføretrygd eller har årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet, eventuelt er samboer med en person som mottar alderspensjon, avtalefestet pensjon eller uføretrygd, eller mottar ytelser til gjenlevende ektefelle eller tidligere familiepleier  

  • 181.744 kroner for personer som er ektefelle/samboer med en person som har inntekt under to ganger grunnbeløpet og ikke mottar noen av pensjonsordningene nevnt ovenfor

  • 188.766 kroner for enslige

  • 282.891 kroner for personer som forsørger ektefelle over 60 år og fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg

Andre innvandrergrupper

Arbeidsinnvandrere, andre innvandrere som ikke har flyktningstatus, og andre personer med kort botid i Norge får derimot alderspensjon fra folketrygden beregnet etter de ordinære reglene. Dette betyr at de ikke vil få en alderspensjon tilsvarende minste pensjonsnivå dersom de har bodd i Norge i mindre enn 40 år ved 67 år. For å unngå at denne gruppen eldre får for lav inntekt, kan de søke om å få såkalt «supplerende stønad».   

Ordningen med supplerende stønad ble innført i 2006. Det er en lovfestet stønadsordning som ikke er en del av folketrygden. Ordningen sikrer personer over 67 år som ikke har opptjent tilstrekkelig egen alderspensjon i Norge på grunn av kort botid, en samlet inntekt på linje med minste pensjonsnivå i folketrygden.

Supplerende stønad innvilges for ett år av gangen. Det er pliktig oppmøte på NAV-kontor på søknadstidspunktet. Videre kan den som søker om stønad måtte møte opp personlig på NAV-kontor inntil 2 ganger per år, i tillegg til på søknadstidspunktet. Personer som ikke møter opp ved pålagt oppmøte kan miste retten til stønad.

Full stønad utgjør per 01.09.2017:

  • 181.744 kroner per år for enslige og de som har ektefelle som er yngre enn 67 år

  • 172.711 kroner per år for de som har ektefelle som er eldre enn 67 år og de som bor sammen med sine voksne barn eller andre voksne


Stønaden avkortes krone for krone mot all arbeidsinntekt, ytelser fra folketrygden, andre pensjoner fra Norge eller utlandet og eventuelle kapitalinntekter. Dette i motsetning til flyktninger, som siden de får alderspensjon fra folketrygden, ikke få avkortet alderspensjonen dersom de har slike inntekter etter 67 år.  

Det stilles flere krav for å få supplerende stønad. For det første kreves det at mottakeren er bosatt i Norge. Med «bosatt» regnes personer som bor i Norge og har norsk statsborgerskap, eller som har fått permanent oppholdstillatelse eller midlertidig oppholdstillatelse som gir grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Videre er det ikke tillatt å oppholde seg i utlandet i mer enn 90 dager i løpet av det året stønaden gis. Ellers gis det ikke stønad til personer som er innlagt på helseinstitusjon eller sitter i fengsel i mer enn én måned.
Heller ikke personer som har kommet til Norge på grunn av familiegjenforening med barn, barnebarn, nevø eller niese, og fikk oppholdstillatelse fordi de hadde en person som garanterte for at de ville bli forsørget, har rett på supplerende stønad.

Hvem har fått supplerende stønad?

I henhold til statistikk fra NAV var det 2 700 personer som mottok supplerende stønad i 2016. Dette var en nedgang fra 2015, da antallet var 3 300 personer. I 2015 var det flest mottakere fra Bosnia-Hercegovina. Disse utgjorde 22 prosent av stønadsmottakerne.  

Av mottakerne i 2015 hadde drøyt 3 av 4 andre inntekter slik at de ikke fikk full stønad. Gjennomsnittlig stønad var på grunn av inntektsavkortningen i underkant av 80 prosent av full stønad.

Tekst Fredrik Haugen, Actecan

E-post
x