Vår felles velferd koster stadig mer. Samtidig blir vi færre til å løse oppgavene og finansiere framtidens velferdssamfunn. Dette regnestykket vil ikke gå opp før erfarne arbeidstakere – som har lyst og mulighet – fortsetter lenger i arbeid.
For mens andelen yrkesaktive synker, forsvinner fortsatt mange seniorer tidlig ut av arbeidslivet. Skal vi klare å finansiere framtidens velferd, er yrkesaktive seniorer en del av løsningen.
Nøkkelen er å få erfarne arbeidstakere og ledere til å arbeide lenger. Vi trenger erfaring i arbeidslivet, for den enkelte, for virksomhetene og for samfunnet som helhet.
Senter for seniorpolitikk skaffer til veie og formidler forskning og kunnskap som bidrar til at partene i arbeidslivet, politikere og ledere kan ta gode beslutninger som gagner både eldre arbeidstakere, arbeidslivet og samfunnet. Det har vi gjort i over 50 år, men i dag er det viktigere enn noen gang.
For vi går nå mot et historisk skifte, det blir flere eldre enn barn og unge i Norge. Heldigvis blir også de eldre stadig «yngre», og for mange er det å yte vel så viktig som å nyte.
Det trengs. For det finnes ingen løsning på framtidens velferd uten seniorenes arbeidskraft og kompetanse.
ble etablert 19. mars 1969, da med navnet «Fellesutvalget for forberedelse til pensjonsalderen». Fire av de 19 tilsluttede organisasjonene/ departementene/ foreningene i starten, var Norsk Arbeidsgiverforening, Landsorganisasjonen, Norsk gerontologisk institutt og Sosialdepartementet. Fellesutvalgets oppgave var blant annet å komme med mer kunnskap om å planlegge pensjonistlivet.
Finanskrise og høy arbeidsledighet førte til at eldre arbeidstakere ikke følte seg verdsatt, og forlot arbeidslivet tidligere enn de hadde tenkt. Samtidig viste demografien at det i framtiden ville bli flere eldre og færre yngre i det norske samfunnet. Det var tid for nytenkning!
Fellesutvalget gikk i 1990 bort fra å snakke om forberedelse til pensjonsalderen til å snakke om seniorpolitikk og utvikling av eldre arbeidstakere, og satte i gang:
1990: Prosjektet «Personalpolitikk for eldre arbeidstakere»
1995-2000: Forskningsprogrammet: «Yrkesliv, aldring og livsløp» og tok konsulentoppdrag for private og offentlige virksomheter som ønsket å utvikle en seniorpolitikk.
De store organisasjonene for arbeidstakere og arbeidsgivere fikk etter hvert sine folk inn i SSPs styre.
I mars 2001 kom den fem år lange satsingen «Nasjonalt krafttak for seniorpolitikk i arbeidslivet». Et halvt år senere kom den første IA-avtalen, der delmål 3 handlet om å forlenge eldre arbeidstakeres yrkeskarriere. Gjennom samarbeidet med organisasjonene førte Krafttaket og IA-avtalen til et kvantesprang for seniorpolitikken. Informasjonskampanjen Vinnvinn ble gjennomført fra 2007 til 2009.