Arbeid og pensjon

Når kan pensjonen tas ut?

Fleksibel pensjonsalder – valg og konsekvenser

Det er mulig å ta ut alderspensjon fra folketrygden og private tjenestepensjonsordninger fra 62 år. I folketrygden må opptjent pensjon ha en viss størrelse for at du kan ta ut pensjon før 67 år.

Du kan fortsette å arbeide samtidig som du tar ut pensjon, og du bestemmer selv hvor stor del av pensjonen du vil ta ut. Årlig pensjon blir større jo lenger du venter med å ta ut pensjonen.

Noen hovedregler for fleksibelt uttak av forskjellige pensjoner er gitt her: (G= folketrygdens grunnbeløp)

Hvordan få oversikt over egen pensjon?

Hos NAV kan du lese hvordan du kan få god oversikt over din egen pensjon. Klikk her for å lese mer.

Folketrygdens alderspensjon

Folketrygden

Reglene for alderspensjon fra folketrygden varierer mellom ulike årskull. Her finner du en beskrivelse av de viktigste reglene for ulike årskull. Du kan finne flere detaljer her.

Født til og med 1953

Pensjonsopptjening: Krav om minst 40 år med inntekt over 1 G for å få full pensjon, opptjening av pensjonspoeng, de 20 beste opptjeningsårene bestemmer pensjonsnivået, full opptjening for inntekt mellom 1 og 6 G, 1/3 opptjening mellom 6 og 12 G (før 1992 full opptjening til 8 G).

Minste pensjonsnivå: Til personer med liten eller ingen pensjonsopptjening. Krav om minst 40 års trygdetid i Norge for full minste pensjon. Størrelsen avhenger av sivilstand og eventuell ektefelle/samboers inntekt.

G = folketrygdens grunnbeløp

Her finner du nærmere regler og satser.
Regulering av pensjon før pensjonsuttak: Opptjent pensjon reguleres (økes) i takt med utviklingen G.

Født 1954-1962

Pensjonen beregnes dels etter reglene som gjelder fullt ut for personer født før 1954 og dels etter reglene som gjelder fullt ut for personer som er født etter 1962:

Født i 1963 eller senere

Pensjonsopptjening: Inntektspensjon der 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt fra første krone og inntil 7,1 G hvert år avsettes i en pensjonsbeholdning. Størrelsen på årlig pensjon avgjøres når pensjonen tas ut. Hvert år i arbeid teller.

Garantipensjon: Sikrer personer med liten eller ingen pensjonsopptjening en pensjon på et visst nivå. Full garantipensjon forutsetter 40 års trygdetid. Størrelsen vil avhenge av sivilstand og vil ligge på nivå med dagens minste pensjonsnivå.

Regulering før pensjonsuttak: Pensjonsbeholdningen reguleres i tråd med den generelle lønnsutviklingen i samfunnet, det vil si i takt med utviklingen i G (grunnbeløpet i folketrygden).

G = folketrygdens grunnbeløp

Regler som gjelder alle fødselsår

Her er noen sentrale regler som gjelder for alderspensjon i folketrygden uansett fødselsår.

Alder for pensjonsuttak:
Pensjon kan tas ut fra 62 til 75 år, årlig pensjon blir høyere jo senere den tas ut.

Fortsatt arbeid:
Pensjon kan tas ut samtidig med fortsatt arbeid (som gir ytterligere opptjening), men den kan ikke tas ut samtidig med AFP i offentlig sektor.

Grad av pensjonsuttak:
Pensjonsuttaket kan være 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent.

Kan uttaket varieres:
Uttaket kan økes og senkes helt til 0 igjen.

Levealdersjustering:
Pensjonsnivåene justeres for utviklingen i befolkningens levealder, og justering er avhengig av når fødselsår.

Regulering etter uttak av pensjon:
Reguleringen skjer i takt med utvikling i lønnsveksten i samfunnet (veksten i G skal være lik denne lønnsveksten) fratrukket 0,75 prosentpoeng.

Fleksibelt uttak av pensjon

Det er nå mulig å ta ut alderspensjon fra folketrygden og private tjenestepensjonsordninger allerede fra 62 år. I folketrygden må opptjent pensjon ha en viss størrelse for at du kan ta ut pensjon før 67 år.

Du kan fortsette å arbeide samtidig som du tar ut pensjon, og du bestemmer selv hvor stor del av pensjonen du vil ta ut. Årlig pensjon blir større jo lenger du venter med å ta ut pensjonen.

Noen hovedregler for fleksibelt uttak av forskjellige pensjoner er gitt her:

G= folketrygdens grunnbeløp

Veiledning i pensjonsuttrykk

Pensjon i arbeidsforhold – AFP

Oversikt over AFP

AFP er en avtale om tidligpensjon som er inngått mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Det er ulike ordninger i offentlig og privat sektor.

G = folketrygdens grunnbeløp

Tillegget til offentlig AFP har vært uendret siden slutten av 1980-tallet

For å få vite mer om AFP i statlig sektor, se Statens pensjonskasse
For å få vite mer om AFP i kommunale ordninger, se for eksempel KLP
For å få vite mer om AFP i private ordninger, se Fellesordningen for AFP

Pensjon i arbeidsforhold – tjenestepensjon

Oversikt over tjenestepensjonsordninger

Ytelsesbaserte ordninger er ordninger der årlig pensjon er definert, mens innskuddsbaserte ordninger er ordninger der årlig innbetaling er bestemt, og årlig pensjon beregnes ikke før ved pensjonsuttak. Alle offentlige ordninger er ytelsesbasert, mens de private ordningene kan være ytelsesbasert eller innskuddsbasert. Hybridpensjon, som er tillatt fra 01.01.2014, er innskuddsbasert.

Noen hovedregler for offentlig og privat tjenestepensjon er gitt under:

G = folketrygdens grunnbeløp

Oversikt over tjenestepensjonsmarkedet finnes i FNOs statistikker.
For informasjon om offentlig tjenestepensjon, se filmen ”Offentlig tjenestepensjon”.
For informasjon om privat tjenestepensjon, se filmen ”Privat tjenestepensjon”.

Pensjon etter avsluttet arbeidsforhold

Når du avslutter et arbeidsforhold i offentlig eller privat sektor, har du som regel en pensjonsrettighet fra den tiden du har arbeidet. Pensjonsrettigheten har de samme pensjonsytelsene som tjenestepensjonsordningen du var med i. Utbetalingslengder og vilkår vil også være de samme. Et unntak er at i de fleste etterlattepensjoner tilknyttet innskuddspensjonsordninger, og noen få tilknyttet privat ytelsesbasert pensjon, vil du ikke få med deg noen pensjonsrettighet. Uførepensjon vil etter 2016 som hovedregel ikke gi noen fripoliserett i privat sektor.

Noen ytterligere kjennetegn ved pensjonsrettighetene etter avsluttet arbeidsforhold er gitt i tabellen under.

I tillegg har du rett til å tegne en såkalt «fortsettelsesforsikring» med det samme pensjonsbeløpet og de samme pensjonene (alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjon) som du hadde da du var ansatt. Dette gjelder ikke om du var medlem av Statens pensjonskasse. Ved en fortsettelsesforsikring kan du fortsette å betale og få opptjeningen på den tidligere ordningen. Det gis ingen spesielle skattefordeler ved en slik fortsettelsesforsikring.

Bransjeavtale om informasjon

(¹ Kilde Finans Norge)

Levealdersjustering
I forbindelse med pensjonsreformen ble det innført levealdersjustering av alderspensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon. Levealdersjustering innebærer at pensjonene skal justeres for utviklingen i befolkningens levealder, slik at dersom folk lever lengre enn tidligere skal den opptjente pensjon fordeles over flere utbetalingsår. Dermed blir årlig pensjon fra samme uttaksalder lavere for yngre årskull.

Rent teknisk gjennomføres levealdersjusteringen ved hjelp av levealdersjusteringsfaktorer som fastsettes av NAV for hvert enkelt årskull. Siden opptjeningsmodellene i gammel og ny alderspensjon i folketrygden er ulike, finnes det ulike levealdersjusteringsfaktorer for de to modellene, henholdsvis forholdstall og delingstall.

Utgangspunktet for levealdersjustering av offentlig tjenestepensjon har vært at slik pensjon skal levealdersjusteres «på samme måte som» alderspensjon fra folketrygden. Frem til nå har derfor offentlig tjenestepensjon blitt levealdersjustert med forholdstall som altså gjelder for den gamle folketrygdmodellen. Stortinget har nå bestemt at offentlig tjenestepensjon som skal samordnes med ny alderspensjon skal levealdersjusteres med delingstallene som benyttes for å levealdersjustere alderspensjon fra ny folketrygd.

Dette høres umiddelbart ut som en helt uproblematisk beslutning, men den har blitt diskutert fordi bruk av delingstall i stedet for forholdstall gir strengere levealdersjustering, og dermed lavere pensjoner, enn fortsatt bruk av forholdstall. Figuren under illustrerer hvor stor en pensjon som for 1953-kullet ville blitt 66 prosent av sluttlønn etter levealdersjustering vil bli yngre årskull med fortsatt bruk av forholdstall (den grønne linjen) og ved overgang til delingstall (den stiplede linjen) slik Stortinget nå har vedtatt.

Ny pensjonsordning for offentlig ansatte

Ny pensjonsordning for offentlig ansatte født etter 1962

Nå blir offentlig tjenestepensjon bedre tilpasset folketrygden, og ansatte i offentlig sektor får større fleksibilitet og bedre insentiver til å jobbe lenger.

Partene i offentlig sektor, Akademikerne, LO, Unio, YS, KS, Spekter og Arbeids- og sosialdepartementet, ble 3. mars 2018 enige om en ny pensjonsordning for offentlig ansatte. LO, Unio og YS har etter dette forankret avtalen hos medlemmene som har stemt ja til den fremforhandlede ordningen i uravstemning. Akademikerne har behandlet avtalen i organisasjonens tre forhandlingsutvalg, som også har stemt ja til avtalen.

Den nye pensjonsordningen skal tre i kraft i 2020. Før det vil departementet i løpet av høsten 2018 sende på høring et forslag til nødvendige lovendringer for å følge opp pensjonsavtalen. Deretter vil Stortinget, trolig våren 2019, fastsette de endelige reglene for pensjonsordningen i staten. I kommunal sektor må hovedtariffavtalens bestemmelser om pensjon endres. Dette vil trolig skje i tariffoppgjøret i 2019.

I denne artikkelen beskrives hovedtrekkene i den nye pensjonsordningen.

Kort om dagens pensjonsordning

Dagens pensjonsordning for offentlig ansatte består av en AFP-ordning som er en ren tidligpensjonsordning fra 62 år til 67 år og en tjenestepensjonsordning fra 67 år. Ansatte med særaldersgrense har spesielle ordninger.

Tjenestepensjonsordningen er en såkalt bruttopensjonsordning med samordning. Dette betyr at tjenestepensjonen skal ses i sammenheng med alderspensjon fra folketrygden og enkelte andre samordningspliktige pensjoner. Samlet pensjon fra offentlig tjenestepensjon og øvrige pensjonsordninger skal før levealdersjustering være minst 66 prosent av sluttlønn for de som har full opptjening (30 år). Levealdersjusteringen fører til at pensjonsnivået blir lavere enn 66 prosent for de som er født etter 1958.

Offentlig ansatte kan kompensere for levealdersjusteringen ved å vente med å ta ut pensjon. De må imidlertid stå i jobb vesentlig lengre enn ansatte i privat sektor trenger for å få samme kompensasjon.

Offentlig ansatte kan heller ikke fritt kombinere arbeid og pensjon fra 62 år slik ansatte i privat sektor kan.

Ny pensjonsordning

Det skal fortsatt være et enhetlig pensjonssystem for alle ansatte i offentlig sektor. Det vil si at den nye pensjonsordningen skal være lik i staten, kommunene og helseforetakene. Ordningen skal også være kjønnsnøytral i den forstand at det skal være lik innbetaling og lik pensjon for kvinner og menn, og uavhengig av alder.

Både AFP- og tjenestepensjonsordningen skal legges om. Begge de nye ordningene skal gi livsvarig pensjon, og de skal beregnes og utbetales uavhengig av, og uten samordning mot, folketrygdens alderspensjon.

Ny tjenestepensjon skal bygge på et alleårsopptjeningssystem. Det vil si at alle år i arbeid i offentlig sektor vil gi økt pensjonsopptjening. Arbeidstakerne tjener hvert år i arbeid opp 5,7 prosent av lønn inntil 7,1 G (687 869 kroner pr. 01.05.2018) og 23,1 prosent av lønn mellom 7,1 G og 12 G (687 869 – 1 162 596 kroner pr. 01.05. 2018) til en pensjonsbeholdning. Tidligere opptjent pensjonsbeholdning skal i tillegg reguleres i takt med den årlige veksten i folketrygdens grunnbeløp.

Ved uttak av pensjon skal pensjonsbeholdningen deles på folketrygdens delingstall for å finne årlig pensjon, akkurat som i folketrygden. For eksempel vil en ansatt som har en lønn på 500 000 kroner fra 27 år få en pensjonsbeholdning på 1 140 000 kroner ved 67 år hvis det ses bort fra regulering av pensjonsbeholdningen. Dersom denne personen er født i 1995 anslår NAV at delingstallet ved 67 år vil være 19,45. Årlig pensjon blir dermed 1 140 000 / 19,45 = 58 612 kroner.

Tjenestepensjon skal kunne tas ut helt eller delvis fra 62 år, og skal ikke avkortes mot eventuell samtidig arbeidsinntekt, hverken fra offentlig eller privat sektor. Årlig pensjon blir høyere jo senere pensjonen tas ut dels fordi pensjonsopptjeningen øker, dels fordi delingstallet blir lavere. Tabellen under viser anslått pensjon ved ulike uttaksaldere.

Forutsetninger: Det er sett bort fra regulering. Prognose for delingstall pr. 27.06.2017 fra NAV for en person født i 1995

Det vil bli krav om minst 1 år samlet opptjening i offentlig sektor for å få rett på alderspensjon fra den nye påslagsordningen. Dette er mindre enn i dagens ordning, der kravet er minst 3 års samlet opptjening.

Den nye AFP-ordningen skal utformes etter modell av AFP-ordningen som ble innført i privat sektor 2011. Ordningen blir dermed en kvalifikasjonsordning, der de ansatte må tilfredsstille visse vilkår for å få rett til pensjon. Det skal også etableres et system som gjør det mulig å medregne opptjeningstid i AFP mellom offentlig og privat sektor. Dette vil blant annet føre til at en større andel enn i dag vil tilfredsstille kvalifikasjonskravene for AFP.

Ny AFP skal beregnes ut fra en fiktiv pensjonsbeholdning beregnet som 4,21 prosent av årlig pensjonsgivende inntekt i folketrygden opp til 7,1 G i alderen 13 – 61 år. Ved uttak deles pensjonsbeholdningen på folketrygdens delingstall for å finne årlig pensjon, på samme måte som for ny tjenestepensjon. Også årlig AFP vil bli høyere ved senere uttak.

De som har hatt opptjening i offentlig sektor, men som av ulike grunner ikke kvalifiserer for AFP vil få rett til såkalt «betinget tjenestepensjon». Betinget tjenestepensjon skal tjenes opp med 3,0 prosent av lønn opp til 7,1 G parallelt med ordinær tjenestepensjon, men pensjonen kommer kun til utbetaling dersom en ansatt ikke får rett på ny AFP.

Den såkalte overføringsavtalen skal videreføres. Denne avtalen sikrer at all pensjonsopptjening i offentlig sektor sees i sammenheng slik at den utbetales fra den siste leverandøren den ansatte er tilknyttet.

Overgang til ny pensjonsordning

Den nye pensjonsordningen skal gjelde for alle ansatte som er født i 1963 eller senere. Alle som har minst 3 års opptjening i dagens ordning før 2020, uavhengig av når de er født, vil imidlertid få pensjon fra dagens tjenestepensjonsordning for denne opptjeningen. De vil med andre ord både få oppsatt tjenestepensjon fra dagens ordning og pensjon fra den nye påslagsordningen hvis de har opptjening etter 01.01.2020. Overgangsordningen vil føre til at dagens pensjonsordning vil leve videre parallelt med ny ordning i lang tid. Ansatte som har mindre enn 3 års opptjening 01.01.2020 vil få opptjente rettigheter overført til den nye påslagsordningen.

Ansatte som er født i 1962 eller tidligere skal beholde dagens tjenestepensjon og AFP-ordning, med enkelte mindre justeringer.

De første årskullene som omfattes av ny ordning, 1963-kullet til 1970-kullet, vil få et overgangstillegg dersom de tar ut pensjon i alderen 62 år til 67 år. Tillegget skal være 0,15 G i året (p.t. kr 14 533) og utbetales frem til 67 år. Tillegget avkortes imidlertid både med tjenestetid og med fødselsår, det vil si at årskull etter 1963-kullet får en avtagende andel av 0,15 G.

Etter dagens regler har alle som er født i 1958 eller tidligere en såkalt individuell garanti om at samlet pensjon fra offentlig tjenestepensjon og folketrygden etter levealdersjustering ikke skal kunne bli lavere enn 66 prosent for de som har full opptjening i tjenestepensjonsordningen (minst 30 år). I henhold til pensjonsavtalen vil denne garantiordningen bli utvidet til også å gjelde for årskullene 1959 til 1962, men likevel slik at disse kullene kun får en andel av garantien.

Også de første kullene som får ny pensjonsordning, 1963-kullet til 1967-kullet, skal få individuell garanti dersom de har hatt opptjening før 2011 (det vil si før det ble innført levealdersjustering i offentlig tjenestepensjon). For disse årskullene vil garantitillegget utgjøre 1,5 prosent av lønn opp til 12 G pr. 1. januar 2020, justert for hvor mye opptjening de hadde før 2011. Tillegget skal også reduseres med årskull slik at 1963-kullet får 100 prosent av tillegget og senere kull får en avtagende andel av dette.

Fortsatt uavklart for uføre og særaldersgrenser

Uføre som er født i 1962 eller tidligere, altså de som skal beholde dagens alderspensjonsordning, skal beholde dagens regler også når det gjelder opptjening av og overgang til alderspensjon. Pensjonsavtalen sier imidlertid ikke noe om hvordan alderspensjonen skal beregnes for uføre som er født i 1963 eller senere. Partene er enige om å utsette dette spørsmålet til etter at Stortinget har vedtatt endelige regler for beregning av uføres alderspensjon fra folketrygden.

Så er det mange stillinger i kommunene, staten og helseforetakene som har særaldersgrense. De som står i slike stillinger har plikt til å fratre stillingen ved aldersgrensen, altså før 67 år. Siden de har pliktig fratreden før den ordinære uttaksalderen for tjenestepensjon, har de også særskilt rett til tjenestepensjon før 67 år.

Pensjonsavtalen sier ikke noe om hvilke stillinger som skal ha særaldersgrense i fremtiden. Den sier heller hvordan tjenestepensjon skal beregnes i ny pensjonsordning for de som har særaldersgrense. I henhold til avtalen skal det snarest utredes og avtales løsninger for ansatte med særaldersgrenser innenfor den nye påslagsordningen, samt at også disse løsningene skal gjelde fra 2020. Dette arbeidet skal imidlertid ikke omfatte hvilke stillinger som skal ha særaldersgrense i fremtiden. Det forventes at forhandlingene om alderspensjon til ansatte med særaldersgrense vil starte høsten 2018.

Lønner det seg å stå lenge i jobb

Taper du på å stå lenge i jobb hvis du er offentlig ansatt?

Det har vært flere oppslag i media om at offentlig ansatte kan tape på å stå i jobb ut over 67 år. Denne artikkelen beskriver hvordan valg av uttakstidspunkt påvirker årlig pensjon for ansatte i offentlig sektor.

I denne artikkelen beskrives reglene for beregning av pensjon for de som jobber etter 67 år i offentlig sektor. Beskrivelsene tar utgangspunkt i regelverket som vil gjelde frem til en ny pensjonsordning for offentlig ansatte etter planen skal tre i kraft 01.01.2020. Fra 2020 vil disse reglene fortsatt gjelde for de som får alderspensjon fra den gamle opptjeningsmodellen i folketrygden, det vil si årskull til og med 1962-kullet (riktignok kun delvis for årskullene 1954-1962).

Pensjonsreformen og innføring av fleksibelt uttak

I forbindelse med pensjonsreformen ble det i 2011 åpnet for fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygd, samt fra tjenestepensjonsordninger i privat sektor. De nye reglene innebærer at den enkelte kan velge når vedkommende ønsker å ta ut pensjon fra folketrygd, privat tjenestepensjon og privat AFP, mellom 62 og 75 år. Uttaksreglene er såkalt nøytralt utformet, det vil si at forventet samlet pensjonsutbetaling skal bli den samme uansett når pensjonen begynner å bli utbetalt. Dermed blir årlig pensjon høyere jo senere den tas ut i alle disse ordningene.

Ansatte i offentlig sektor fikk ikke de samme fleksible uttaksreglene i tjenestepensjons- og AFP-ordningen som andre i 2011, og vanlig pensjon kan tidligst utbetales fra 67 år. Det kan tas ut AFP-pensjon før 67 år, men det omtales ikke nærmere her.

Det er mulig å utsette pensjonering og uttaket av offentlig tjenestepensjon til aldersgrensen for stillingen, normalt 70 år. Det er det også mange som gjør. På den måten kan den enkelte både få høyere tjenestepensjon og høyere folketrygd. Men mange opplever at tjenestepensjonen blir mindre og at de taper på å ha jobbet lenger.

Fortsatt arbeid og kompensering for levealdersjustering

En person som står i jobb og mottar lønn vil stort sett alltid få mer penger utbetalt enn om vedkommende velger å fratre og ta ut alderspensjon. For eksempel utgjør samlet pensjon fra folketrygd og tjenestepensjon om lag 66 prosent av lønn for offentlig ansatte med full opptjening (minst 30 år). Det vil med andre ord alltid gi høyere utbetaling å stå i jobb fremfor å ta ut pensjon med tanke på inntekten i det aktuelle året.

Utbetalt lønn vil i tillegg kunne gi økt opptjening i folketrygden og til en viss grad i tjenestepensjonsordningen.

Hvor mye en offentlig ansatt får fra tjenestepensjonsordningen avhenger av når vedkommende velger å fratre. Etter at det i 2011 ble innført levealdersjustering i folketrygden og offentlig tjenestepensjon, blir samlet pensjon noe lavere enn før pensjonsreformen dersom den tas ut fra 67 år. Samtidig med at det ble innført levealdersjustering fikk imidlertid offentlig ansatte også mulighet til å kompensere for levealdersjusteringen. For å kompensere for levealdersjusteringen må de ansatte jobbe en viss tid etter fylte 67 år. Tabellen under viser hvor lenge ansatte i ulike fødselsår må stå i jobb før de har kompensert for levealdersjusteringen, det vil si at de får like høy pensjon som de ville fått dersom pensjonsreformen ikke hadde blitt gjennomført.

Tabell – Nødvendig uttaksalder for å kompensere for levealdersjustering

Kilde: NAV

Det er det som skjer dersom offentlig ansatte står i jobb lenger enn til alderen der de har kompensert for levealdersjusteringen som er bakgrunnen for oppslagene i media om at de kan tape pensjon på å stå i jobb.

Samordning med folketrygden

Offentlig tjenestepensjon skal samordnes med alderspensjon fra folketrygden. Tjenestepensjonen garanterer en samlet pensjon på minst 66 prosent av sluttlønn, gitt full opptjening og før levealdersjustering. Samordningen innebærer at det gjøres et fradrag ved beregning av tjenestepensjon lik alderspensjon fra folketrygden. Før levealdersjustering skal altså summen av folketrygd og tjenestepensjon være minst 66 prosent av sluttlønn.

Samordningsreglene sier også at tjenestepensjonsordningen ikke skal gi en høyere samlet pensjon enn offentlig ansatte hadde krav på fra 67 år før pensjonsreformen. Denne regelen innebærer at dersom offentlig ansatte har jobbet etter 67 år og har kompensert fullt ut for levealdersjusteringen, så kan de ikke få høyere samlet pensjon ved å jobbe enda lenger.

Alderspensjonen fra folketrygden blir imidlertid alltid høyere jo senere den tas ut.

Konsekvensen av denne regelen er at offentlig ansatte som jobber lengre enn til alderen der de har kompensert for levealdersjustering, vil oppleve å få stadig mindre pensjon fra tjenestepensjonsordningen etter hvert som folketrygden fortsetter å øke. Samlet pensjon blir imidlertid ikke lavere. Det er altså kun sammensetningen av alderspensjonen, det vil si hvor den kommer fra, som endres ved at folketrygden utgjør en stadig større andel av samlet pensjon.

Anta at en person født i 1953 har full opptjening i offentlig tjenestepensjon og har en lønn på kr 500 000 ved pensjonering. Før levealdersjustering har hun opptjent en årlig pensjon fra folketrygden på kr 245 000 og offentlig tjenestepensjon på kr 85 000. Samlet pensjon før levealdersjustering er dermed kroner 330 000, eller 66 prosent av sluttlønn.

Figur 1 under viser hvordan pensjon fra folketrygd og offentlig tjenestepensjon vil variere dersom hun tar ut pensjonen i ulike aldere. Levealdersjusteringen føre til at pensjonen fra 67 år i utgangspunktet blir lavere enn 66 prosent av sluttlønn. Siden hun er født før 1959 er hun imidlertid omfattet av en sikringsordning (såkalt individuell garanti), slik at hun likevel får 66 prosent av sluttlønn i pensjon. Jobber hun til 68 år vil hun ha kompensert for levealdersjusteringen, og har ikke lenger behov for sikringsordningen for å få 66 prosent i pensjon. Jobber hun lenger enn 68 år, viser figuren at pensjonen fra folketrygden vil bli stadig høyere, men siden tjenestepensjonsordningen ikke gir mer pensjon enn at hun får 66 prosent i samlet pensjon vil årlig pensjon fra denne ordningen bli stadig lavere. Samlet pensjon blir imidlertid ikke lavere.

Figur 1: Årlig pensjon ved samtidig uttak av folketrygd og offentlig tjenestepensjon ved ulike uttaksaldere

Forutsetning: Fødselsår 1953

Tidlig uttak av folketrygd kan gi lavere samlet pensjon ved arbeid etter 67 år

Reglene som er beskrevet over gjelder i de tilfeller der en ansatt tar ut tjenestepensjon og folketrygd samtidig. Også offentlig ansatte kan nå velge å ta ut folketrygd før de har sluttet å jobbe, og dermed før de tar ut tjenestepensjon.

Samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden skal alltid skje som om de to pensjonene tas ut samtidig. I de tilfeller en person har tatt ut folketrygden tidligere enn tjenestepensjonen, vil det i samordningen bli beregnet hva folketrygden ville ha vært dersom den hadde blitt tatt ut samtidig med tjenestepensjon. Som omtalt over blir årlig pensjon fra folketrygden større jo senere den tas ut. Det betyr at jo senere en person tar ut tjenestepensjon, jo større skal fradraget for folketrygd være ved samordning av pensjonene.

Konsekvensen av disse reglene er at en person som har startet uttaket av folketrygd, og som jobber etter 67 år og har kompensert for levealdersjusteringen, vil oppleve å få beholde en stadig mindre del av tjenestepensjonen uten at folketrygdpensjonen som utbetales blir høyere. Resultatet er at årlig samlet pensjon blir lavere og lavere jo lengre vedkommende venter med å ta ut tjenestepensjon.

Eksempelet som ble vist over kan illustrere hvordan reglene virker. Anta igjen at en person født i 1953 har full opptjening i offentlig tjenestepensjon og har en lønn på kr 500 000 ved pensjonering. Dersom hun står i jobb til 68 år vil hun som vist over ha kompensert fullt ut for levealdersjustering.

Startet hun derimot uttaket av folketrygd da hun fylte 62 år, vil årlig pensjon fra folketrygden være kr 183 000, altså kr 49 000 mindre enn om hun hadde ventet til 67 år, jf. figur 1. Fradraget for folketrygd ved beregning av tjenestepensjon skal imidlertid fortsatt være kr 245 000, slik at tjenestepensjonen fremdeles blir kr 85 000. Samlet pensjon fra 68 år blir i dette tilfellet kr 183 000 + kr 85 000 = kr 268 000, eller 53,6 prosent av sluttlønn. Figur 2 illustrerer at utbetalt pensjon fra folketrygd og offentlig tjenestepensjon blir vesentlig lavere enn 66 prosent av sluttlønn. Det skraverte feltet viser hvor mye mer som trekkes i samordningsfradrag enn det som faktisk utbetales fra folketrygden.

Venter hun enda lengre enn til 68 år med å slutte å jobbe i offentlig sektor vil hun få et stadig større fradrag for folketrygd, uten at den faktiske utbetalingen øker. Dette skyldes at det som skal trekkes fra er det hun ville fått fra folketrygden dersom denne hadde blitt tatt ut samtidig som tjenestepensjonen. Som tidligere nevnt blir folketrygden høyere jo senere den tas ut. Figur 2 illustrerer hvordan dette fører til at samlet utbetalt pensjon blir stadig lavere jo senere hun slutter å jobbe.

Figur 2: Årlig pensjon ved uttak av folketrygd fra 62 år og uttak av offentlig tjenestepensjon ved ulike aldere

Forutsetning: Fødselsår 1953

Alderspensjon til innvandrere

Det kreves minst 40 års botid i Norge ved 67 år for å ha rett til en uavkortet alderspensjon fra folketrygden. Mange innvandrere til Norge vil ikke ha mulighet til å få så lang botid fordi de kom til landet i for høy alder. Disse gruppene er derfor sikret en pensjon å leve av gjennom to særskilte ordninger.

Alderspensjonen fra folketrygden er sammensatt av en del som er avhengig av botid , og en del som avhenger av hvor mye pensjonsgivende inntekt du har hatt i løpet av karrieren. Så lenge du har minst 40 års botid er du sikret en alderspensjon som tilsvarer et «minste pensjonsnivå» som fastsettes av Stortinget hvert år, også dersom du har hatt liten eller ingen egen pensjonsopptjening. Kravet om 40 års botid hindrer at mange innvandrere får en alderspensjon fra folketrygden som er til å leve av. Det er derfor laget særskilte ordninger for disse gruppene.

Innvandrere med flyktningstatus

Innvandrere som gis opphold i Norge med flyktningstatus får alderspensjon fra folketrygden beregnet uten at det tas hensyn til hvor lang botid de har. Det vil si at de som har hatt liten egen opptjening av alderspensjon i folketrygden er sikret en alderspensjon som minst er på nivå med minste pensjonsnivå fra folketrygden. Størrelsen på minste pensjonsnivå avhenger av sivilstatus, og utgjør per 01.09.2017:

• 149.225 kroner for personer som lever sammen med en ektefelle som mottar alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor
• 172.711 kroner for personer som har ektefelle eller samboer som mottar uføretrygd eller har årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet, eventuelt er samboer med en person som mottar alderspensjon, avtalefestet pensjon eller uføretrygd, eller mottar ytelser til gjenlevende ektefelle eller tidligere familiepleier
• 181.744 kroner for personer som er ektefelle/samboer med en person som har inntekt under to ganger grunnbeløpet og ikke mottar noen av pensjonsordningene nevnt ovenfor
• 188.766 kroner for enslige
• 282.891 kroner for personer som forsørger ektefelle over 60 år og fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg

Andre innvandrergrupper

Arbeidsinnvandrere, andre innvandrere som ikke har flyktningstatus, og andre personer med kort botid i Norge får derimot alderspensjon fra folketrygden beregnet etter de ordinære reglene. Dette betyr at de ikke vil få en alderspensjon tilsvarende minste pensjonsnivå dersom de har bodd i Norge i mindre enn 40 år ved 67 år. For å unngå at denne gruppen eldre får for lav inntekt, kan de søke om å få såkalt «supplerende stønad».

Ordningen med supplerende stønad ble innført i 2006. Det er en lovfestet stønadsordning som ikke er en del av folketrygden. Ordningen sikrer personer over 67 år som ikke har opptjent tilstrekkelig egen alderspensjon i Norge på grunn av kort botid, en samlet inntekt på linje med minste pensjonsnivå i folketrygden.

Supplerende stønad innvilges for ett år av gangen. Det er pliktig oppmøte på NAV-kontor på søknadstidspunktet. Videre kan den som søker om stønad måtte møte opp personlig på NAV-kontor inntil 2 ganger per år, i tillegg til på søknadstidspunktet. Personer som ikke møter opp ved pålagt oppmøte kan miste retten til stønad.

Full stønad utgjør per 01.09.2017:

• 181.744 kroner per år for enslige og de som har ektefelle som er yngre enn 67 år
• 172.711 kroner per år for de som har ektefelle som er eldre enn 67 år og de som bor sammen med sine voksne barn eller andre voksne

Stønaden avkortes krone for krone mot all arbeidsinntekt, ytelser fra folketrygden, andre pensjoner fra Norge eller utlandet og eventuelle kapitalinntekter. Dette i motsetning til flyktninger, som siden de får alderspensjon fra folketrygden, ikke få avkortet alderspensjonen dersom de har slike inntekter etter 67 år.

Det stilles flere krav for å få supplerende stønad. For det første kreves det at mottakeren er bosatt i Norge. Med «bosatt» regnes personer som bor i Norge og har norsk statsborgerskap, eller som har fått permanent oppholdstillatelse eller midlertidig oppholdstillatelse som gir grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Videre er det ikke tillatt å oppholde seg i utlandet i mer enn 90 dager i løpet av det året stønaden gis. Ellers gis det ikke stønad til personer som er innlagt på helseinstitusjon eller sitter i fengsel i mer enn én måned.
Heller ikke personer som har kommet til Norge på grunn av familiegjenforening med barn, barnebarn, nevø eller niese, og fikk oppholdstillatelse fordi de hadde en person som garanterte for at de ville bli forsørget, har rett på supplerende stønad.

Hvem har fått supplerende stønad?

I henhold til statistikk fra NAV var det 2 700 personer som mottok supplerende stønad i 2016. Dette var en nedgang fra 2015, da antallet var 3 300 personer. I 2015 var det flest mottakere fra Bosnia-Hercegovina. Disse utgjorde 22 prosent av stønadsmottakerne.

Av mottakerne i 2015 hadde drøyt 3 av 4 andre inntekter slik at de ikke fikk full stønad. Gjennomsnittlig stønad var på grunn av inntektsavkortningen i underkant av 80 prosent av full stønad.

Tekst Fredrik Haugen, Actecan