Arbeid og pensjon

Folketrygdens alderspensjon

Folketrygden

Reglene for alderspensjon fra folketrygden varierer mellom ulike årskull. Her finner du en beskrivelse av de viktigste reglene for ulike årskull. Du kan finne flere detaljer her. Reglene for beregning av alderspensjon er forskjellig avhengig av når du er født.

Født til og med 1953

Pensjonsopptjening: Det kreves minst 40 år med inntekt over 1 G for å få full pensjon. Lønnen i de 20 årene med høyest lønn bestemmer pensjonsnivået.

Minste pensjonsnivå: Personer med liten eller ingen pensjonsopptjening er sikret et minste pensjonsnivå. Det er krav om minst 40 års trygdetid i Norge for full minstepensjon.

Her finner du nærmere regler og satser.

G = folketrygdens grunnbeløp

Født 1954-1962

Pensjonen beregnes dels etter reglene som gjelder fullt ut for personer født før 1954 og dels etter reglene som gjelder fullt ut for personer som er født etter 1962:

Født i 1963 eller senere

Pensjonsopptjening: Inntektspensjon der 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt fra første krone og inntil 7,1 G hvert år avsettes i en pensjonsbeholdning.

Pensjonen ved uttak bestemmes ved at pensjonsbeholdningen deles på et delingstall som bl.a. gir uttrykk for forventet tid med pensjonsutbetaling.

Garantipensjon: Sikrer personer med liten eller ingen pensjonsopptjening en pensjon på et visst nivå. Full garantipensjon forutsetter 40 års trygdetid.

Regler som gjelder alle årskull

Her er noen sentrale regler som gjelder for alderspensjon i folketrygden uansett fødselsår:

Alder for pensjonsuttak:
Pensjon kan tas ut fra 62 til 75 år, årlig pensjon blir høyere jo senere den tas ut.

Fortsatt arbeid:
Pensjon kan tas ut samtidig med fortsatt arbeid (som gir ytterligere opptjening), men den kan ikke tas ut samtidig med dagens AFP i offentlig sektor.

Grad av pensjonsuttak:
Pensjonsuttaket kan være 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent.

Uttaket kan endres:

Uttaket kan endres og varieres, (se ovenfor) og reduseres til null.

Levealdersjustering:
Pensjonsnivåene justeres for utviklingen i befolkningens levealder. Justeringen er avhengig av fødselsår.

Regulering etter uttak av pensjon:
Reguleringen skjer i takt med utvikling i G fratrukket 0,75 prosentpoeng.

Når kan pensjonen tas ut?

Det er mulig ta ut alderspensjon fra folketrygden, tjenestepensjonsordninger og AFP allerede fra 62 år. I folketrygden må opptjent pensjon ha en viss størrelse for at du kan ta ut pensjon før 67 år.

Du kan stort sett fortsette å arbeide samtidig som du tar ut pensjon, og du bestemmer selv hvor stor del av pensjonen du vil ta ut. Årlig pensjon blir større jo lenger du venter med å ta ut pensjonen.

Noen hovedregler for fleksibelt uttak av forskjellige pensjoner er gitt her:

G= folketrygdens grunnbeløp

Gammel offentlig AFP/tjenestepensjon gjelder til og med 1962-kullet.

Ny offentlig AFP/tjenestepensjon gjelder fra og med 1963-kullet.

Pensjon i arbeidsforhold – tjenestepensjon

Oversikt over tjenestepensjonsordninger

Alle arbeidsgivere er i utgangspunktet pålagt å ha tjenestepensjon for sine ansatte. I privat sektor er dette regulert gjennom lov om obligatorisk tjenestepensjon. I offentlig sektor er tjenestepensjon dels lovfestet, dels tariffestet.

Fra 2020 starter alle offentlig ansatte født fra og med 1963 opptjening i en ny tjenestepensjonsordning. De som omfattes som har hatt opptjening før 2020 vil få pensjon fra både gammel og ny ordning.

Lønn som regnes med ved opptjening av offentlig tjenestepensjon eller pensjonsordninger etter pensjonslovene, er begrenset til 12 G, der G er folketrygdens grunnbeløp.

Noen hovedregler for offentlig og privat tjenestepensjon er gitt under:

G = folketrygdens grunnbeløp

Oversikt over tjenestepensjonsmarkedet finnes i FNOs statistikker.

Pensjon i arbeidsforhold – AFP

Oversikt over AFP

AFP er en avtale om tidligpensjon som er inngått mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Fra 2020 blir det to AFP-ordninger i offentlig sektor: En ordning for de som er født til og med 1962, og en for de som er født i 1963 og senere.

G = folketrygdens grunnbeløp

Tillegget til offentlig AFP har vært uendret siden slutten av 1980-tallet

For å få vite mer om AFP i statlig sektor, se Statens pensjonskasse
For å få vite mer om AFP i kommunale ordninger, se her for ansatte født før 1963, og her for ansatte født etter 1962
For å få vite mer om AFP i private ordninger, se Fellesordningen for AFP

Pensjon etter avsluttet arbeidsforhold

Når du avslutter et arbeidsforhold i offentlig eller privat sektor, beholder du som regel en pensjonsrettighet fra den tiden du vært ansatt.

Når du avslutter et arbeidsforhold i offentlig eller privat sektor, beholder du som regel en rett til alderspensjon fra den tiden du vært ansatt. I offentlig sektor får du også med deg rett til andre pensjonsytelser, som uførepensjon og etterlattepensjon. Tidligere var det vanlig å få med slike rettigheter også i privat sektor, men det gjelder bare i pensjonsordningen hos noen få arbeidsgivere nå.

Noen ytterligere kjennetegn ved pensjonsrettighetene etter avsluttet arbeidsforhold er gitt i tabellen under.

Det er strenge krav til informasjon fra pensjonsinnretningen ved tilbud om fripolise med investeringsvalg. Se Bransjeavtale om informasjon fra Finans Norge.

I tillegg har du rett til å tegne en såkalt «fortsettelsesforsikring» med det samme pensjonsbeløpet og de samme pensjonene (alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjon) som du hadde da du var ansatt. Dette gjelder ikke om du var medlem av Statens pensjonskasse. Ved en fortsettelsesforsikring kan du som regel fortsette å betale og få opptjeningen på den tidligere ordningen. Det gis ingen spesielle skattefordeler ved en slik fortsettelsesforsikring.

Lønner det seg å stå lenge i jobb?

Etter pensjonsreformen i 2011 har det vært mulig å ta ut de fleste typer alderspensjon fleksibelt fra 62 år til 75 år. De fleksible uttaksreglene er utformet slik at jo senere du tar ut pensjonen, jo høyere årlig alderspensjon får du. Det er to grunner til at pensjonsnivået øker dersom du står lenge i jobb. For det første tjener du opp mer pensjon jo lengre du står i jobb. I pensjonsordningene som har livsvarig utbetaling, som folketrygden, en del tjenestepensjonsordninger og privat AFP, betyr utsatt pensjonsuttak dessuten at du får færre år som pensjonist. Når opptjent pensjon skal utbetales over færre år blir den årlige utbetalingen høyere.

Frem til 2020 har de fleksible uttaksreglene gjeldt for alderspensjon fra folketrygden, alle typer tjenestepensjon i privat sektor og privat AFP.

Fra 2020 innføres det også en ny tjenestepensjonsordning og en ny AFP-ordning i offentlig sektor for ansatte som er født i 1963 eller senere. De som omfattes av denne nye ordningen har like fleksible uttaksregler som ansatte i privat sektor har hatt siden 2011.

Dersom du har pensjon fra privat sektor, eller fra offentlig sektor og er født etter 1962, vil du med andre ord få høyere årlig pensjon jo lengre du står i jobb.

Hva så med offentlig ansatte som er født før 1963?

Er du offentlig ansatt, eller har tidligere opptjening i offentlig sektor, og er født før 1963 kan du ikke ta ut tjenestepensjon før du fyller 67 år, med mindre du har særaldersgrense. Er du offentlig ansatt og ønsker å ta ut pensjon før 67 år må du enten ta ut alderspensjon fra folketrygden, som kan kombineres med arbeidsinntekt, eller ta ut offentlig AFP. I det følgende omtales kun tjenestepensjon.

Du kan utsette uttaket av offentlig tjenestepensjon til aldersgrensen for stillingen, normalt 70 år. Dette er det også en del som gjør. Reglene for utsatt uttak av pensjon for denne gruppen er imidlertid innrettet slik at mange som jobber ut over 67 år opplever at den årlige tjenestepensjonen blir lavere enn den hadde blitt om de hadde sluttet tidligere.

I 2011 ble det innført såkalt levealdersjustering av offentlig tjenestepensjon. Levealdersjustering betyr at årlig pensjon fra en gitt uttaksalder, for eksempel 67 år, blir lavere enn tidligere hvis levealderen øker. For offentlig tjenestepensjon betyr dette at alderspensjonen fra 67 år har blitt lavere enn den var før. Du kan kompensere for levealdersjusteringen ved å stå i jobb ut over 67 år. Det spesielle for offentlig ansatte født før 1963 er at samlet pensjon fra folketrygd og tjenestepensjon ikke kan bli høyere enn den ville blitt uten levealdersjustering. En slik begrensning gjelder ikke for folketrygd, privat tjenestepensjon og den nye offentlige pensjonsordningen.

Det varierer hvor lenge offentlig ansatte født før 1963 må jobbe før samlet pensjon slutter å øke. En ansatt født i 1953 må for eksempel jobbe til 68 år, mens en ansatt født i 1960 må jobbe til ca. 69 år.

Jobber de ut over disse aldrene, vil altså det samlede pensjonsnivået fra folketrygd og tjenestepensjon ikke øke. Men folketrygden blir som nevnt høyere jo senere den tas ut. Konsekvensen av dette er at etter disse aldrene vil tjenestepensjonen reduseres like mye som folketrygden øker.

Alderspensjon til innvandrere

Alderspensjonen fra folketrygden er sammensatt av en del som er avhengig av botid, og en del som avhenger av hvor mye pensjonsgivende inntekt du har hatt i løpet av karrieren. Så lenge du har minst 40 års botid er du sikret en alderspensjon som tilsvarer et «minste pensjonsnivå» som fastsettes av Stortinget hvert år, også dersom du har hatt liten eller ingen egen pensjonsopptjening.

Siden mange innvandrere har kommet til Norge i høy alder, hindrer kravet om 40 års botid at de får en alderspensjon fra folketrygden som er til å leve av. Det er derfor laget en særskilt stønad for disse gruppene, såkalt «supplerende stønad».

Ordningen med supplerende stønad er en lovfestet stønadsordning som ikke er en del av folketrygden. Ordningen sikrer personer over 67 år som ikke har opptjent tilstrekkelig egen alderspensjon i Norge på grunn av kort botid, en samlet inntekt på linje med minste pensjonsnivå i folketrygden.

Supplerende stønad innvilges for ett år av gangen. Det er pliktig oppmøte på NAV-kontor på søknadstidspunktet. Videre kan den som søker om stønad måtte møte opp personlig på NAV-kontor inntil 2 ganger per år, i tillegg til på søknadstidspunktet. Personer som ikke møter opp ved pålagt oppmøte kan miste retten til stønad.

Full stønad tilsvarer folketrygdens minste pensjonsnivå for alderspensjonister. Satsene varierer avhengig av sivilstand:

• For enslige stønadsmottakere: Høy sats
• For personer med ektefelle under 67 år: Høy sats
• For hver av ektefellene når begge har fylt 67 år: Ordinær sats

Her kan du finne gjeldende satser for minste pensjonsnivå.

Stønaden avkortes krone for krone mot all arbeidsinntekt, ytelser fra folketrygden, andre pensjoner fra Norge eller utlandet og eventuelle kapitalinntekter. Dette i motsetning til reglene for flyktninger, som siden de får alderspensjon fra folketrygden, ikke få avkortet alderspensjonen dersom de har slike inntekter etter 67 år.

Det stilles flere krav for å få supplerende stønad. For det første kreves det at mottakeren er bosatt i Norge. Med «bosatt» regnes personer som bor i Norge og har norsk statsborgerskap, eller som har fått permanent oppholdstillatelse eller midlertidig oppholdstillatelse som gir grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

Videre er det ikke tillatt å oppholde seg i utlandet i mer enn 90 dager i løpet av det året stønaden gis. Ellers gis det ikke stønad til personer som er innlagt på helseinstitusjon eller sitter i fengsel i mer enn én måned.

Heller ikke personer som har kommet til Norge på grunn av familiegjenforening med barn, barnebarn, nevø eller niese, og fikk oppholdstillatelse fordi de hadde en person som garanterte for at de ville bli forsørget, har rett på supplerende stønad.

Frem til 1. oktober 2020 gjelder det også en særskilt ordning for innvandrere med flyktningstatus som innebære at de får alderspensjon fra folketrygden beregnet uten at det ble tatt hensyn til hvor lang botid de har hatt. Ordningen avvikles for nye alderspensjonister fra nevnte dato.

Veiledning i pensjonsuttrykk