Arbeid og pensjon

Folketrygdens alderspensjon

Folketrygden
Reglene for alderspensjon fra folketrygden varierer mellom ulike årskull. Her finner du en beskrivelse av de viktigste reglene for ulike årskull. Du kan finne flere detaljer her. Reglene for beregning av alderspensjon er forskjellig avhengig av når du er født.

Født til og med 1953
Pensjonsopptjening: Det kreves minst 40 år med inntekt over 1 G for å få full pensjon. Lønnen i de 20 årene med høyest lønn bestemmer pensjonsnivået.

Minste pensjonsnivå: Personer med liten eller ingen pensjonsopptjening er sikret et minste pensjonsnivå. Det er krav om minst 40 års trygdetid i Norge for full minstepensjon.

Her finner du nærmere regler og satser.

G = folketrygdens grunnbeløp

Født 1954-1962
Pensjonen beregnes dels etter reglene som gjelder fullt ut for personer født før 1954 og dels etter reglene som gjelder fullt ut for personer som er født etter 1962:

Født i 1963 eller senere
Pensjonsopptjening: Inntektspensjon der 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt fra første krone og inntil 7,1 G hvert år avsettes i en pensjonsbeholdning.

Pensjonen ved uttak bestemmes ved at pensjonsbeholdningen deles på et delingstall som bl.a. gir uttrykk for forventet tid med pensjonsutbetaling.

Garantipensjon: Sikrer personer med liten eller ingen pensjonsopptjening en pensjon på et visst nivå. Full garantipensjon forutsetter 40 års trygdetid.

Regler som gjelder alle årskull
Her er noen sentrale regler som gjelder for alderspensjon i folketrygden uansett fødselsår:

Alder for pensjonsuttak:
Pensjon kan tas ut fra 62 til 75 år, årlig pensjon blir høyere jo senere den tas ut.

Fortsatt arbeid:
Pensjon kan tas ut samtidig med fortsatt arbeid (som gir ytterligere opptjening), men den kan ikke tas ut samtidig med dagens AFP i offentlig sektor.

Grad av pensjonsuttak:
Pensjonsuttaket kan være 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent.

Uttaket kan endres:
Uttaket kan endres og varieres, (se ovenfor) og reduseres til null.

Levealdersjustering:
Pensjonsnivåene justeres for utviklingen i befolkningens levealder. Justeringen er avhengig av fødselsår.

Regulering etter uttak av pensjon:
Reguleringen skjer i takt med utvikling i G fratrukket 0,75 prosentpoeng.

Når kan pensjonen tas ut?
Det er mulig ta ut alderspensjon fra folketrygden, tjenestepensjonsordninger og AFP allerede fra 62 år. I folketrygden må opptjent pensjon ha en viss størrelse for at du kan ta ut pensjon før 67 år.

Du kan stort sett fortsette å arbeide samtidig som du tar ut pensjon, og du bestemmer selv hvor stor del av pensjonen du vil ta ut. Årlig pensjon blir større jo lenger du venter med å ta ut pensjonen.

Noen hovedregler for fleksibelt uttak av forskjellige pensjoner er gitt her:

G= folketrygdens grunnbeløp

Gammel offentlig AFP/tjenestepensjon gjelder til og med 1962-kullet.

Ny offentlig AFP/tjenestepensjon gjelder fra og med 1963-kullet.

Pensjon i arbeidsforhold – tjenestepensjon

Oversikt over tjenestepensjonsordninger

Alle arbeidsgivere er i utgangspunktet pålagt å ha tjenestepensjon for sine ansatte. I privat sektor er dette regulert gjennom lov om obligatorisk tjenestepensjon. I offentlig sektor er tjenestepensjon dels lovfestet, dels tariffestet.

Fra 2020 starter alle offentlig ansatte født fra og med 1963 opptjening i en ny tjenestepensjonsordning. De som omfattes som har hatt opptjening før 2020 vil få pensjon fra både gammel og ny ordning.

Lønn som regnes med ved opptjening av offentlig tjenestepensjon eller pensjonsordninger etter pensjonslovene, er begrenset til 12 G, der G er folketrygdens grunnbeløp.

Noen hovedregler for offentlig og privat tjenestepensjon er gitt under:

G = folketrygdens grunnbeløp

Oversikt over tjenestepensjonsmarkedet finnes i FNOs statistikker.

Pensjon i arbeidsforhold – AFP

Oversikt over AFP

AFP er en avtale om tidligpensjon som er inngått mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Det arbeides med to nye AFP-ordninger i offentlig sektor: En ordning for de som er født til og med 1962, og en for de som er født i 1963 og senere.

G = folketrygdens grunnbeløp

Tillegget til offentlig AFP har vært uendret siden slutten av 1980-tallet

For å få vite mer om AFP i statlig sektor, se Statens pensjonskasse
For å få vite mer om AFP i kommunale ordninger, se her for ansatte født før 1963, og her for ansatte født etter 1962
For å få vite mer om AFP i private ordninger, se Fellesordningen for AFP

Pensjon etter avsluttet arbeidsforhold

Når du avslutter et arbeidsforhold i offentlig eller privat sektor, beholder du som regel en rett til alderspensjon fra den tiden du vært ansatt. I offentlig sektor får du også med deg rett til andre pensjonsytelser, som uførepensjon og etterlattepensjon. Tidligere var det vanlig å få med slike rettigheter også i privat sektor, men det gjelder bare i pensjonsordningen hos noen få arbeidsgivere nå.

Noen ytterligere kjennetegn ved pensjonsrettighetene etter avsluttet arbeidsforhold er gitt i tabellen under.

Det er strenge krav til informasjon fra pensjonsinnretningen ved tilbud om fripolise med investeringsvalg. Se Bransjeavtale om informasjon fra Finans Norge.

I tillegg har du rett til å tegne en såkalt «fortsettelsesforsikring» med det samme pensjonsbeløpet og de samme pensjonene (alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjon) som du hadde da du var ansatt. Dette gjelder ikke om du var medlem av Statens pensjonskasse. Ved en fortsettelsesforsikring kan du som regel fortsette å betale og få opptjeningen på den tidligere ordningen. Det gis ingen spesielle skattefordeler ved en slik fortsettelsesforsikring.

Lønner det seg å stå lenge i jobb?

Etter pensjonsreformen i 2011 har det vært mulig å ta ut de fleste typer alderspensjon fleksibelt fra 62 år til 75 år. De fleksible uttaksreglene er utformet slik at jo senere du tar ut pensjonen, jo høyere årlig alderspensjon får du. Det er to grunner til at pensjonsnivået øker dersom du står lenge i jobb. For det første tjener du opp mer pensjon jo lengre du står i jobb. I pensjonsordningene som har livsvarig utbetaling, som folketrygden, en del tjenestepensjonsordninger og privat AFP, betyr utsatt pensjonsuttak dessuten at du får færre år som pensjonist. Når opptjent pensjon skal utbetales over færre år blir den årlige utbetalingen høyere.

Frem til 2020 har de fleksible uttaksreglene gjeldt for alderspensjon fra folketrygden, alle typer tjenestepensjon i privat sektor og privat AFP.

Offentlig sektor: Hvor lenge kan du jobbe? (kilde: SPK)

De aller fleste i stat og kommune kan jobbe til de fyller 70 år. (Det finnes yrker med særaldersgrenser) Det er også mulig å jobbe lenger, men forutsetningen er at dette avtales mellom deg og din arbeidsgiver.
Men, hvor lenge lønner det seg å jobbe etter 67 år?
Svaret på spørsmålet er individuelt. Derfor er det viktig at du sjekker hva som skjer med pensjonen din om du fortsetter å jobbe og vurderer alternativene dine.Her er et eksempel fra Statens pensjonskasse på to verktøy:

• På Min side på spk.no finnes en pensjonskalkulator som kan gi deg svar på hva som skjer med pensjonen din om du jobber til du er 70.

• På spk.no kan du i tillegg finne en tabell som viser deg når du får mest i alderspensjon

Alt koker ned fordelingen mellom folketrygd og tjenestepensjon

Alderspensjonen din er en kombinasjon av folketrygden din og tjenestepensjonen din samlet. Tjenestepensjonen din fra SPK (eller fra annen offentlig pensjonskasse) skal samordnes med folketrygden fra NAV. Det er alltid slik at pensjonen fra folketrygden utbetales i sin helhet mens det er tjenestepensjonen fra oss som reduseres, altså samordnes.

Det er to ting du bør være spesielt oppmerksom på når det kommer til samordning, og som jeg skal forsøke å forklare deg gjennom to ulike valgmuligheter du har:

1. Du jobber etter at du er 67 år uten å ta ut alderspensjon fra folketrygden eller fra oss

Resultatet kan være at du at tjenestepensjonen blir redusert, kanskje helt ned mot null.
Reduksjonen kan skje hvis du har full opptjening i en offentlig tjenestepensjonsordning (30 år) og jobber etter at du er fylt minst 67 år uten at du tar ut alderspensjon fra folketrygden. (Vi skriver «minst» fordi det er ulikt for hvert årskull opp til 1962.)
Alderspensjonen fra den offentlige tjenestepensjonen og folketrygden skal til sammen utgjøre opp mot 66 prosent av sluttlønna di den dagen du går av med alderspensjon. Hvis du jobber utover 67 år, vil du fortsette å tjene opp til pensjonen din i folketrygden. Den offentlige tjenestepensjonen vil derimot ikke øke etter du har jobbet i 30 år.
Det som da skjer, er at folketrygden alene vil utgjøre en større andel av den samlede pensjonen du får utbetalt, altså opp mot 66 prosent av sluttlønn. Dermed vil tjenestepensjonen bli redusert tilsvarende. Får du så stor folketrygd at beløpet dekker det du skal ha utbetalt totalt i pensjon (opp mot 66 prosent), vil tjenestepensjonen bli redusert til null kroner.
Men, og dette er det viktigste: Du får pensjonen du har krav på, som er en viss prosent av sluttlønna di basert på ditt årskull. Det som skjer er at folketrygden dekker en større andel av den totale pensjonen du skal ha utbetalt.

2. Du tar ut alderspensjon fra folketrygden mens du fortsetter å jobbe i offentlig sektor

Resultatet kan være at du får mindre samlet ubetalt alderspensjon både fra offentlig tjenestepensjon og folketrygden!
Mens du i den forrige situasjonen totalt sett får du det du skal ha, enten fra tjenestepensjonen eller folketrygden, kan du i denne situasjonen få mindre utbetalt samlet fra både din offentlige tjenestepensjonsordning og folketrygden.

a) Tar du ut alderspensjonen din fra folketrygden og fortsetter å jobbe i offentlig sektor, vil det kunne føre til at din samlede utbetaling blir redusert. Da begynner du å spise av din beholdning i folketrygden.

b) Når du velger å ta ut alderspensjon fra din offentlige tjenestepensjonsordning ved 67 år eller senere, kan samordningen også føre til at du får mindre utbetalt totalt sett.

Hvorfor det? Jo, regelverket er laget slik at vi er nødt til å samordne med folketrygden din som om du tok den ut samtidig med tjenestepensjonen.
Hadde du tatt ut folketrygden og tjenestepensjonen samtidig, hadde du fått en høyere utbetaling fra folketrygden. I samordningen er vi derfor nødt til å bruke en høyere folketrygdpensjon enn den du faktisk får utbetalt.

Det jobbes med en ny tjenestepensjonsordning og en ny AFP-ordning i offentlig sektor for ansatte som er født i 1963 eller senere. De som omfattes av denne nye ordningen har like fleksible uttaksregler som ansatte i privat sektor har hatt siden 2011.

Dersom du har pensjon fra privat sektor, eller fra offentlig sektor og er født etter 1962, vil du med andre ord få høyere årlig pensjon jo lengre du står i jobb.

Hva så med offentlig ansatte som er født før 1963?

Er du offentlig ansatt, eller har tidligere opptjening i offentlig sektor, og er født før 1963 kan du ikke ta ut tjenestepensjon før du fyller 67 år, med mindre du har særaldersgrense. Er du offentlig ansatt og ønsker å ta ut pensjon før 67 år må du enten ta ut alderspensjon fra folketrygden, som kan kombineres med arbeidsinntekt, eller ta ut offentlig AFP. I det følgende omtales kun tjenestepensjon.

Du kan utsette uttaket av offentlig tjenestepensjon til aldersgrensen for stillingen, normalt 70 år. Dette er det også en del som gjør. Reglene for utsatt uttak av pensjon for denne gruppen er imidlertid innrettet slik at mange som jobber ut over 67 år opplever at den årlige tjenestepensjonen blir lavere enn den hadde blitt om de hadde sluttet tidligere.

I 2011 ble det innført såkalt levealdersjustering av offentlig tjenestepensjon. Levealdersjustering betyr at årlig pensjon fra en gitt uttaksalder, for eksempel 67 år, blir lavere enn tidligere hvis levealderen øker. For offentlig tjenestepensjon betyr dette at alderspensjonen fra 67 år har blitt lavere enn den var før. Du kan kompensere for levealdersjusteringen ved å stå i jobb ut over 67 år. Det spesielle for offentlig ansatte født før 1963 er at samlet pensjon fra folketrygd og tjenestepensjon ikke kan bli høyere enn den ville blitt uten levealdersjustering. En slik begrensning gjelder ikke for folketrygd, privat tjenestepensjon og den nye offentlige pensjonsordningen.

Det varierer hvor lenge offentlig ansatte født før 1963 må jobbe før samlet pensjon slutter å øke. En ansatt født i 1953 må for eksempel jobbe til 68 år, mens en ansatt født i 1960 må jobbe til ca. 69 år.

Jobber de ut over disse aldrene, vil altså det samlede pensjonsnivået fra folketrygd og tjenestepensjon ikke øke. Men folketrygden blir som nevnt høyere jo senere den tas ut. Konsekvensen av dette er at etter disse aldrene vil tjenestepensjonen reduseres like mye som folketrygden øker.

Alderspensjon til innvandrere

Alderspensjonen fra folketrygden er sammensatt av en del som er avhengig av botid, og en del som avhenger av hvor mye pensjonsgivende inntekt du har hatt i løpet av karrieren. Så lenge du har minst 40 års botid er du sikret en alderspensjon som tilsvarer et «minste pensjonsnivå» som fastsettes av Stortinget hvert år, også dersom du har hatt liten eller ingen egen pensjonsopptjening.

Siden mange innvandrere har kommet til Norge i høy alder, hindrer kravet om 40 års botid at de får en alderspensjon fra folketrygden som er til å leve av. Det er derfor laget en særskilt stønad for disse gruppene, såkalt «supplerende stønad».

Ordningen med supplerende stønad er en lovfestet stønadsordning som ikke er en del av folketrygden. Ordningen sikrer personer over 67 år som ikke har opptjent tilstrekkelig egen alderspensjon i Norge på grunn av kort botid, en samlet inntekt på linje med minste pensjonsnivå i folketrygden.

Supplerende stønad innvilges for ett år av gangen. Det er pliktig oppmøte på NAV-kontor på søknadstidspunktet. Videre kan den som søker om stønad måtte møte opp personlig på NAV-kontor inntil 2 ganger per år, i tillegg til på søknadstidspunktet. Personer som ikke møter opp ved pålagt oppmøte kan miste retten til stønad.

Les mer om supplerende søknad og garantipensjon her.

Stønaden avkortes krone for krone mot all arbeidsinntekt, ytelser fra folketrygden, andre pensjoner fra Norge eller utlandet og eventuelle kapitalinntekter. Dette i motsetning til reglene for flyktninger, som siden de får alderspensjon fra folketrygden, ikke få avkortet alderspensjonen dersom de har slike inntekter etter 67 år.

Det stilles flere krav for å få supplerende stønad. For det første kreves det at mottakeren er bosatt i Norge. Med «bosatt» regnes personer som bor i Norge og har norsk statsborgerskap, eller som har fått permanent oppholdstillatelse eller midlertidig oppholdstillatelse som gir grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

Videre er det ikke tillatt å oppholde seg i utlandet i mer enn 90 dager i løpet av det året stønaden gis. Ellers gis det ikke stønad til personer som er innlagt på helseinstitusjon eller sitter i fengsel i mer enn én måned.

Heller ikke personer som har kommet til Norge på grunn av familiegjenforening med barn, barnebarn, nevø eller niese, og fikk oppholdstillatelse fordi de hadde en person som garanterte for at de ville bli forsørget, har rett på supplerende stønad.

Les mer her!

Veiledning i pensjonsuttrykk