Alderspensjon er det du skal leve av den dagen du slutter å jobbe. For de fleste består alderspensjonen i hovedsak av to deler:
Mange har også sin egne private pensjonssparing.
Pensjonssystemets oppbygning er grundigere forklart her.
Det er viktig å skaffe seg oversikt over både folketrygdens alderspensjon og tjenestepensjonene dine, for å kunne vite hva du vil ha å rutte med som pensjonist. Hvor du arbeider, hvor lenge du arbeider og hvor mye du arbeider påvirker alderspensjonen din.
For å finne ut hvor mye du kan forvente å få i alderspensjon kan du klikke deg inn på pensjonsportalene til NAV og Norsk Pensjon og/eller pensjonsportalen til din pensjonsleverandør.
Folketrygden
Reglene for alderspensjon fra folketrygden varierer mellom ulike årskull. Her finner du en beskrivelse av de viktigste reglene for ulike årskull. Du kan finne flere detaljer her. Reglene for beregning av alderspensjon er forskjellig avhengig av når du er født.
Født til og med 1953
Pensjonsopptjening: Det kreves minst 40 år med inntekt over 1 G for å få full pensjon. Lønnen i de 20 årene med høyest lønn bestemmer pensjonsnivået.
Minste pensjonsnivå: Personer med liten eller ingen pensjonsopptjening er sikret et minste pensjonsnivå. Det er krav om minst 40 års trygdetid i Norge for full minstepensjon.
Her finner du nærmere regler og satser.
G = folketrygdens grunnbeløp
Født 1954-1962
Pensjonen beregnes dels etter reglene som gjelder fullt ut for personer født før 1954 og dels etter reglene som gjelder fullt ut for personer som er født etter 1962:
Født i 1963 eller senere
Pensjonsopptjening: Inntektspensjon der 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt fra første krone og inntil 7,1 G hvert år avsettes i en pensjonsbeholdning.
Pensjonen ved uttak bestemmes ved at pensjonsbeholdningen deles på et delingstall som bl.a. gir uttrykk for forventet tid med pensjonsutbetaling.
Garantipensjon: Sikrer personer med liten eller ingen pensjonsopptjening en pensjon på et visst nivå. Full garantipensjon forutsetter 40 års trygdetid.
Regler som gjelder alle årskull
Her er noen sentrale regler som gjelder for alderspensjon i folketrygden uansett fødselsår:
Alder for pensjonsuttak:
Pensjon kan tas ut fra 62 til 75 år, årlig pensjon blir høyere jo senere den tas ut.
Fortsatt arbeid:
Pensjon kan tas ut samtidig med fortsatt arbeid (som gir ytterligere opptjening), men den kan ikke tas ut samtidig med dagens AFP i offentlig sektor.
Grad av pensjonsuttak:
Pensjonsuttaket kan være 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent.
Uttaket kan endres:
Uttaket kan endres og varieres, (se ovenfor) og reduseres til null.
Levealdersjustering:
Pensjonsnivåene justeres for utviklingen i befolkningens levealder. Justeringen er avhengig av fødselsår.
Regulering etter uttak av pensjon:
Reguleringen skjer i takt med utvikling i G fratrukket 0,75 prosentpoeng.
Når kan pensjonen tas ut?
Det er mulig ta ut alderspensjon fra folketrygden, tjenestepensjonsordninger og AFP allerede fra 62 år. I folketrygden må opptjent pensjon ha en viss størrelse for at du kan ta ut pensjon før 67 år.
Du kan stort sett fortsette å arbeide samtidig som du tar ut pensjon, og du bestemmer selv hvor stor del av pensjonen du vil ta ut. Årlig pensjon blir større jo lenger du venter med å ta ut pensjonen.
Noen hovedregler for fleksibelt uttak av forskjellige pensjoner er gitt her:
Alder for pensjonsuttak | |
Folketrygd | 62-75 år, men det kreves at pensjonen har en viss størrelse ved uttak før 67 år |
Privat tjenestepensjon | 62-75 år |
Offentlig tjenestepensjon | |
Født før 1963 | 67-70 år |
Født etter 1962 | 62-75 år |
AFP | |
Privat sektor | 62-70 år |
Offentlig sektor (født før 1963) | 62-67 år (utbetales kun til 67 år) |
Offentlig sektor (født etter 1962) | 62-70 år |
Avkortes pensjonen hvis en fortsetter å arbeide? | |
Folketrygd | Nei |
Privat tjenestepensjon | Nei |
Offentlig tjenestepensjon | |
Født før 1963 | Ja, hvis inntekten kommer fra en stilling i offentlig sektor |
Født etter 1962 | Nei |
AFP | |
Privat sektor | Nei |
Offentlig sektor (født før 1963) | Ja |
Offentlig sektor (født etter 1962) | Nei |
Fortsetter opptjeningen av pensjon etter pensjonsuttak hvis en fortsetter å arbeide? | |
Folketrygd | Ja |
Privat tjenestepensjon | Ja |
Offentlig tjenestepensjon | |
Født før 1963 | Ja, til en viss grad |
Født etter 1962 | Ja |
AFP | |
Privat sektor | Nei, ikke opptjening etter 62 år |
Offentlig sektor (født før 1963) | Ja, til en viss grad |
Offentlig sektor (født etter 1962) | Nei, ikke opptjening etter 62 år |
Valgmuligheter for gradering av pensjonsuttak | |
Folketrygd | 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent |
Privat tjenestepensjon | Kan velge hvilken grad en ønsker, men krav om minstebeløp |
Offentlig tjenestepensjon | |
Født før 1963 | Kan ta ut gradert pensjon |
Født etter 1962 | 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent |
AFP | |
Privat sektor | Utbetales kun 100 prosent pensjon |
Offentlig sektor (født før 1963) | Etter avtale med arbeidsgiver |
Offentlig sektor (født etter 1962) | Utbetales kun 100 prosent pensjon |
Kan graderingen varieres? | |
Folketrygd | Ja, uttaksgraden kan økes og senkes |
Privat tjenestepensjon | Kan bare økes til 100 prosent før 67 år |
Offentlig tjenestepensjon | |
Født før 1963 | Ja, uttaksgrad vil avhenge av arbeidsinntekt |
Født etter 1962 | Ja, uttaksgraden kan økes og senkes |
AFP | |
Privat sektor | Nei |
Offentlig sektor (født før 1963) | Ja, uttaksgrad vil avhenge av arbeidsinntekt |
Offentlig sektor (født etter 1962) | Nei |
G= folketrygdens grunnbeløp
Gammel offentlig AFP/tjenestepensjon gjelder til og med 1962-kullet.
Ny offentlig AFP/tjenestepensjon gjelder fra og med 1963-kullet.
Oversikt over tjenestepensjonsordninger
Alle arbeidsgivere er i utgangspunktet pålagt å ha tjenestepensjon for sine ansatte. I privat sektor er dette regulert gjennom lov om obligatorisk tjenestepensjon. I offentlig sektor er tjenestepensjon dels lovfestet, dels tariffestet.
Fra 2020 starter alle offentlig ansatte født fra og med 1963 opptjening i en ny tjenestepensjonsordning. De som omfattes som har hatt opptjening før 2020 vil få pensjon fra både gammel og ny ordning.
Lønn som regnes med ved opptjening av offentlig tjenestepensjon eller pensjonsordninger etter pensjonslovene, er begrenset til 12 G, der G er folketrygdens grunnbeløp.
Noen hovedregler for offentlig og privat tjenestepensjon er gitt under:
Størrelsen på pensjon | |
Offentlig tjenestepensjon | |
Gammel ordning (bruttopensjon) | 66 % av lønn inklusive folketrygden, levealders-justeres |
Ny ordning (påslagspensjon) | Avgjøres først ved pensjonsutbetaling. Tjener opp en andel av lønn til en pensjonsbeholdning som reguleres i takt med veksten i G, og ved uttak deles på et delingstall som avhenger av forventet gjenstående levetid for å finne årlig pensjon. |
Privat tjenestepensjon | |
Innskuddspensjon | Avgjøres først ved pensjonsutbetaling, og avhenger av innbetalte beløp og oppnådd avkastning samt verdiutvikling på kapitalen og antall år med utbetaling. Innbetalte beløp er som hovedregel ikke sikret mot verdifall. |
Hybridpensjon | Avgjøres først ved pensjonsutbetaling, avhenger av innbetalt beløp og enten oppnådd avkastning eller reguleringen av G, samt «dødelighetsarv» og forventet gjenstående levetid ved uttak |
Ytelsespensjon | Avhengig av avtalen, normalt 65 eller 66 % av lønn inklusive en beregnet (antatt) folketrygd |
Årlig opptjening | |
Offentlig tjenestepensjon | |
Gammel ordning (bruttopensjon) | |
Ny ordning (påslagspensjon) | 5,7 % av lønn opp til 7,1 G
23,8 % av lønn mellom 7,1 og 12 G |
Privat tjenestepensjon | |
Innskuddspensjon | Minimum 2 % av lønn mellom 1 G og 12 G
Maksimalt inntil 7 % av lønn opp til 12 G Kan ha tilleggsopptjening på inntil 18,1 % av lønn mellom 7,1 og 12 G |
Hybridpensjon | Minimum 2 % av lønn opp til 12 G
Maksimalt inntil 7 % av lønn opp til 12 G Kan ha tilleggsopptjening på inntil 18,1 % av lønn mellom 7,1 og 12 G Ekstra betaling for kvinner |
Ytelsespensjon | |
Krav til opptjeningstid for full pensjon | |
Offentlig tjenestepensjon | |
Gammel ordning (bruttopensjon) | 30 år, kan øke til inntil 40 år om du slutter før uttak av pensjon |
Ny ordning (påslagspensjon) | Alleåropptjening: hvert år gir opptjening |
Privat tjenestepensjon | |
Innskuddspensjon | Alleåropptjening: hvert år gir opptjening |
Hybridpensjon | Alleåropptjening: hvert år gir opptjening |
Ytelsespensjon | Normalt 30 år |
Arbeidstakerinnskudd | |
Offentlig tjenestepensjon | |
Gammel ordning (bruttopensjon) | Som regel 2 % av lønn |
Ny ordning (påslagspensjon) | Som regel 2 % av lønn |
Privat tjenestepensjon | |
Innskuddspensjon | Som regel ingenting, men kan være maksimalt 4 % av lønn, og maksimalt halvparten av samlet innskudd |
Hybridpensjon | Som regel ingenting, men kan være maksimalt halvparten av lovlig innskudd |
Ytelsespensjon | Som regel ingenting, men kan være maksimalt 4 % av lønn og maksimalt halve premieinnbetalingen til pensjonsordningen |
Utbetalingsperiode | |
Offentlig tjenestepensjon | |
Gammel ordning (bruttopensjon) | Livsvarig |
Ny ordning (påslagspensjon) | Livsvarig |
Privat tjenestepensjon | |
Innskuddspensjon | Valgfritt, som regel utbetaling i 10 eller 15 år, minimum i 10 år og til 77 år. |
Hybridpensjon | Hovedregel er livsvarig, men kan utbetales minimum i 10 år og til 80 år |
Ytelsespensjon | Avtalefrihet, men som regel livsvarig |
Fleksibelt pensjonsuttak | |
Offentlig tjenestepensjon | |
Gammel ordning (bruttopensjon) | Fra 67 til 70 år |
Ny ordning (påslagspensjon) | Fra 62 til 75 år |
Privat tjenestepensjon | |
Innskuddspensjon | Fra 62 til 75 år |
Hybridpensjon | Fra 62 til 75 år |
Ytelsespensjon | Fra 62 til 75 år |
Samordning | |
Offentlig tjenestepensjon | |
Gammel ordning (bruttopensjon) | Samordnes mot folketrygden og andre samordningspliktige ytelser |
Ny ordning (påslagspensjon) | Ingen samordning |
Privat tjenestepensjon | |
Innskuddspensjon | Ingen samordning |
Hybridpensjon | Ingen samordning |
Ytelsespensjon | Ingen samordning |
Regulering/økning av pensjon under utbetaling | |
Offentlig tjenestepensjon | |
Gammel ordning (bruttopensjon) | Reguleres med veksten i G fratrukket 0,75 prosentpoeng |
Ny ordning (påslagspensjon) | Reguleres med veksten i G fratrukket 0,75 prosentpoeng |
Privat tjenestepensjon | |
Innskuddspensjon | Reguleres som regel ut fra eget overskudd fratrukket kostnader |
Hybridpensjon | Reguleres ut fra eget overskudd, eller som i folketrygden (og offentlig tjenestepensjon) dersom arbeidsgiver betaler for dette |
Ytelsespensjon | Reguleres ut fra overskudd eller dersom arbeidsgiver har bestemt det inntil økningen i G |
Type pensjonsdekninger | |
Offentlig tjenestepensjon | |
Gammel ordning (bruttopensjon) | Alderspensjon, uførepensjon og innskuddsfritak, ektefellepensjon og barnepensjon |
Ny ordning (påslagspensjon) | Alderspensjon, uførepensjon og innskuddsfritak, ektefellepensjon og barnepensjon |
Privat tjenestepensjon | |
Innskuddspensjon | Alderspensjon og innskuddsfritak, kan tilknytte uføre- og etterlattepensjoner som for ytelsesordninger |
Hybridpensjon | Alderspensjon og innskuddsfritak, kan tilknytte uføre- og etterlattepensjoner som for ytelsesordninger |
Ytelsespensjon | Alderspensjon og premiefritak, ofte også uførepensjon. Kan også ha ektefellepensjon, barnepensjon og samboerpensjon |
Rettighet etter avsluttet arbeidsforhold | |
Offentlig tjenestepensjon | |
Gammel ordning (bruttopensjon) | Oppsatt pensjonsrett |
Ny ordning (påslagspensjon) | Oppsatt pensjonsrett |
Privat tjenestepensjon | |
Innskuddspensjon | Pensjonskapitalbevis |
Hybridpensjon | Pensjonsbevis |
Ytelsespensjon | Fripolise |
Andre tilleggsavtaler på arbeidsplassen | |
Offentlig tjenestepensjon | |
Gammel ordning (bruttopensjon) | Enkelte arbeidsgivere gir pensjon også for lønn over 12 G |
Ny ordning (påslagspensjon) | Enkelte arbeidsgivere gir pensjon også for lønn over 12 G |
Privat tjenestepensjon | |
Innskuddspensjon | Enkelte arbeidsgivere gir annen pensjon for lønn over 12 G |
Hybridpensjon | Enkelte arbeidsgivere gir annen pensjon for lønn over 12 G |
Ytelsespensjon | Enkelte arbeidsgivere gir annen pensjon for lønn over 12 G |
G = folketrygdens grunnbeløp
Oversikt over tjenestepensjonsmarkedet finnes i FNOs statistikker.
Oversikt over AFP
AFP er en avtale om tidligpensjon som er inngått mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Fra 2020 blir det to AFP-ordninger i offentlig sektor: En ordning for de som er født til og med 1962, og en for de som er født i 1963 og senere.
Årlig pensjon | |
Offentlig AFP | |
Ansatte født før 1963 | Beregnes etter reglene i gammel alderspensjon i folketrygden, det vil si at pensjonen består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller et særtillegg. Ved beregningen medregnes pensjonsopptjening til og med det 66. året. I tillegg utbetales det et skattepliktig AFP-tillegg på 20 400 kroner per år. Øvre tak på pensjonsnivået på 70 prosent av tidligere inntekt.
Fra 65 år kan AFP beregnes som en tjenestepensjon dersom dette gir høyere pensjon, dvs. at den utgjør 66% av sluttlønn ved full opptjeningstid.
Pensjonen levealdersjusteres ikke.
|
Ansatte født etter 1962 | 4,21 prosent av inntekt opp til 7,1 G mellom 13 og 61 år regnes inn i en pensjonsbeholdning. Ved uttak bestemmes pensjonen ved at pensjonsbeholdningen deles på et delingstall som bl.a. gir uttrykk for forventet tid med pensjonsutbetaling.
Pensjonen levealdersjusteres med folketrygdens delingstall. |
Privat AFP | Inntekt opp til 7,1 G mellom 13 og 61 år gir rett til pensjon. Pensjonen tilsvarer 0,314 prosent av hvert års inntekt.
Pensjonen levealdersjusteres med folketrygdens forholdstall. |
Kvalifikasjonskrav for rett til AFP (ikke uttømmende liste over krav) | |
Offentlig AFP | |
Ansatte født før 1963 | Må stå i arbeid med en inntekt på minst 1 G ved pensjonsuttak, og ha hatt en viss inntekt minst 10 år etter fylte 50 år og etter 1966. I kommunal sektor krav om å ha vært ansatt hos offentlig arbeidsgiver de siste 3 årene. |
Ansatte født etter 1962 | Må være i arbeid hos en AFP-tilknyttet virksomhet ved uttak.
Må ha jobbet minst 7 av de 9 siste årene før 62 år i en AFP-tilknyttet virksomhet, herunder i privat sektor (særskilte regler for ansatte født i 1963-1966). Kan ikke motta uføretrygd samtidig. |
Privat AFP | Må være i arbeid i en AFP-tilknyttet bedrift ved uttak.
Må ha jobbet minst 7 av de 9 siste årene før 62 år i en AFP-tilknyttet bedrift, herunder i offentlig sektor. Kan ikke motta uføretrygd samtidig. |
Gradert pensjonsuttak | |
Offentlig AFP | |
Ansatte født før 1963 | Ja, dersom AFP kombineres med arbeid |
Ansatte født etter 1962 | Nei, må ta ut full pensjon |
Privat AFP | Nei, må ta ut full pensjon |
Mulig med fortsatt arbeid uten avkortning av pensjon | |
Offentlig AFP | |
Ansatte født før 1963 | Nei, AFP avkortes mot arbeidsinntekt (fra 65 år avkortes AFP ikke med inntekt fra privat sektor) |
Ansatte født etter 1962 | Ja |
Privat AFP | Ja |
Samtidig uttak av folketrygd | |
Offentlig AFP | |
Ansatte født før 1963 | Ikke tillatt med samtidig uttak |
Ansatte født etter 1962 | Krav om å ta ut minst 20 % av folketrygd samtidig |
Privat AFP | Krav om å ta ut minst 20 % av folketrygd samtidig |
Samtidig uttak av tjenestepensjon | |
Offentlig AFP | |
Ansatte født før 1963 | Ikke tillatt med samtidig uttak |
Ansatte født etter 1962 | Kan ha samtidig uttak |
Privat AFP | Kan ha samtidig uttak |
Regulering av pensjon under utbetaling | |
Offentlig AFP | |
Ansatte født før 1963 | Reguleres med veksten i G fratrukket 0,75 prosentpoeng |
Ansatte født etter 1962 | Reguleres med veksten i G fratrukket 0,75 prosentpoeng |
Privat AFP | Reguleres med veksten i G fratrukket 0,75 prosentpoeng |
Tidligste uttaksalder | |
Offentlig AFP | |
Ansatte født før 1963 | 62 år |
Ansatte født etter 1962 | 62 år |
Privat AFP | 62 år |
Hvor lenge utbetales pensjonen | |
Offentlig AFP | |
Ansatte født før 1963 | 67 år |
Ansatte født etter 1962 | Livsvarig |
Privat AFP | Livsvarig |
G = folketrygdens grunnbeløp
Tillegget til offentlig AFP har vært uendret siden slutten av 1980-tallet
For å få vite mer om AFP i statlig sektor, se Statens pensjonskasse
For å få vite mer om AFP i kommunale ordninger, se her for ansatte født før 1963, og her for ansatte født etter 1962
For å få vite mer om AFP i private ordninger, se Fellesordningen for AFP
Når du avslutter et arbeidsforhold i offentlig eller privat sektor, beholder du som regel en pensjonsrettighet fra den tiden du vært ansatt.
Når du avslutter et arbeidsforhold i offentlig eller privat sektor, beholder du som regel en rett til alderspensjon fra den tiden du vært ansatt. I offentlig sektor får du også med deg rett til andre pensjonsytelser, som uførepensjon og etterlattepensjon. Tidligere var det vanlig å få med slike rettigheter også i privat sektor, men det gjelder bare i pensjonsordningen hos noen få arbeidsgivere nå.
Noen ytterligere kjennetegn ved pensjonsrettighetene etter avsluttet arbeidsforhold er gitt i tabellen under.
Hva rettigheten heter | |
Offentlig tjenestepensjon | |
Gammel ordning (bruttopensjon) | Oppsatt rett |
Ny ordning (påslagspensjon) | Oppsatt rett |
Privat tjenestepensjon | |
Innskuddspensjon | Pensjonskapitalbevis (uføre- og etterlattepensjoner kan gi en fripolise) |
Hybridpensjon | Pensjonsbevis (uføre- og etterlattepensjoner kan gi en fripolise) |
Ytelsespensjon | Fripolise |
Hvor lenge du må jobbe for å få med deg en pensjonsrettighet | |
Offentlig tjenestepensjon | |
Gammel ordning (bruttopensjon) | 3 år
Tid fra alle tidligere arbeidsgivere innen offentlig sektor skal medregnes |
Ny ordning (påslagspensjon) | 1 år
Tid fra alle tidligere arbeidsgivere innen offentlig sektor skal medregnes |
Privat tjenestepensjon | |
Innskuddspensjon | Ett år, kan avtales kortere tid |
Hybridpensjon | Ett år, kan avtales kortere tid |
Ytelsespensjon | Ett år, kan avtale kortere tid
For de som hadde ytelsesordning før 2001 var kravet gjerne 3 år og at avsatte midler måtte ha en viss størrelse, ofte var det også et krav for å bli med i ordningen at du var over 25 år |
Hvordan størrelsen på pensjon etter avsluttet arbeidsforhold bestemmes | |
Offentlig tjenestepensjon | |
Gammel ordning (bruttopensjon) | Ut fra lønn på fratredelsestidspunktet, G-regulert til uttak, samt antall år du har jobbet delt på det antall år du ville fått dersom du hadde fortsatt å jobbe frem til 70 år, men maksimalt 40 og minimum 30 år |
Ny ordning (påslagspensjon) | Ut fra samlet opptjening i alle år i offentlig sektor. Tidligere opptjening G-reguleres |
Privat tjenestepensjon | |
Innskuddspensjon | Ut fra innbetalt innskudd og avkastning. Om du har etterlattepensjoner med rett til fripolise, fastsettes størrelsen på pensjonen som for privat ytelsesordning. |
Hybridpensjon | Ut fra innbetalt innskudd, tilført dødelighetsarv og avkastning/G-regulering. Om du har etterlattepensjoner med rett til fripolise, fastsettes størrelsen på pensjonen som for privat ytelsesordning. |
Ytelsespensjon | Etter antall år du har jobbet delt på det antall år du ville fått dersom du hadde fortsatt å jobbe frem til 67 år, men minimum 30 år. |
Regulering av pensjonen | |
Offentlig tjenestepensjon | |
Gammel ordning (bruttopensjon) | Reguleres med G før 67 år og med G fratrukket 0,75 % etter 67 år |
Ny ordning (påslagspensjon) | Reguleres med G før 67 år og med G fratrukket 0,75 % etter 67 år |
Privat tjenestepensjon | |
Innskuddspensjon | Reguleres ut fra avkastning fratrukket kostnader |
Hybridpensjon | Reguleringen ut fra avkastningen, men uten fradrag for kostnader, kan ha 0-garanti |
Ytelsespensjon | Reguleres ut fra avkastningsoverskudd på fripolisen |
Belastning av kostnader | |
Offentlig tjenestepensjon | |
Gammel ordning (bruttopensjon) | Ingen belastning |
Ny ordning (påslagspensjon) | Ingen belastning |
Privat tjenestepensjon | |
Innskuddspensjon | Kostnader trekkes som regel fra avkastningen |
Hybridpensjon | Skal være forhåndsbetalt, men kan bli belastet for premie til rentegaranti |
Ytelsespensjon | Skal være forhåndsbetalt |
Mulighet til å flytte pensjonsrettigheten til en annen leverandør | |
Offentlig tjenestepensjon | |
Gammel ordning (bruttopensjon) | Nei, men all opptjent pensjon utbetales fra siste offentlige tjenestepensjonsordning man er medlem av |
Ny ordning (påslagspensjon) | Nei, men all opptjent pensjon utbetales fra siste offentlige tjenestepensjonsordning man er medlem av |
Privat tjenestepensjon | |
Innskuddspensjon | Ja |
Hybridpensjon | Ja |
Ytelsespensjon | Ja, men p.t. er det ingen leverandører som tar imot fripoliser (som har rentegaranti) fra andre leverandører |
Mulighet for investeringsvalg | |
Offentlig tjenestepensjon | |
Gammel ordning (bruttopensjon) | Nei |
Ny ordning (påslagspensjon) | Nei |
Privat tjenestepensjon | |
Innskuddspensjon | Ja, men bare for alderspensjon |
Hybridpensjon | Ja, men bare for alderspensjon |
Ytelsespensjon | Ja, men bare for alderspensjon |
Er pensjonen garantert | |
Offentlig tjenestepensjon | |
Gammel ordning (bruttopensjon) | Ja |
Ny ordning (påslagspensjon) | Ja |
Privat tjenestepensjon | |
Innskuddspensjon | Som hovedregel er det ingen garanti for alderspensjon.
Ev. fripolise på etterlattepensjon er garantert. |
Hybridpensjon | Garantert alderspensjon kan avtales.
Ev. fripolise på etterlattepensjon er garantert. |
Ytelsespensjon | Ja, men ikke hvis det er valgt investeringsvalg |
Det er strenge krav til informasjon fra pensjonsinnretningen ved tilbud om fripolise med investeringsvalg. Se Bransjeavtale om informasjon fra Finans Norge.
I tillegg har du rett til å tegne en såkalt «fortsettelsesforsikring» med det samme pensjonsbeløpet og de samme pensjonene (alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjon) som du hadde da du var ansatt. Dette gjelder ikke om du var medlem av Statens pensjonskasse. Ved en fortsettelsesforsikring kan du som regel fortsette å betale og få opptjeningen på den tidligere ordningen. Det gis ingen spesielle skattefordeler ved en slik fortsettelsesforsikring.
Etter pensjonsreformen i 2011 har det vært mulig å ta ut de fleste typer alderspensjon fleksibelt fra 62 år til 75 år. De fleksible uttaksreglene er utformet slik at jo senere du tar ut pensjonen, jo høyere årlig alderspensjon får du. Det er to grunner til at pensjonsnivået øker dersom du står lenge i jobb. For det første tjener du opp mer pensjon jo lengre du står i jobb. I pensjonsordningene som har livsvarig utbetaling, som folketrygden, en del tjenestepensjonsordninger og privat AFP, betyr utsatt pensjonsuttak dessuten at du får færre år som pensjonist. Når opptjent pensjon skal utbetales over færre år blir den årlige utbetalingen høyere.
Frem til 2020 har de fleksible uttaksreglene gjeldt for alderspensjon fra folketrygden, alle typer tjenestepensjon i privat sektor og privat AFP.
Offentlig sektor: Hvor lenge kan du jobbe? (kilde: SPK)
De aller fleste i stat og kommune kan jobbe til de fyller 70 år. (Det finnes yrker med særaldersgrenser) Det er også mulig å jobbe lenger, men forutsetningen er at dette avtales mellom deg og din arbeidsgiver.
Men, hvor lenge lønner det seg å jobbe etter 67 år?
Svaret på spørsmålet er individuelt. Derfor er det viktig at du sjekker hva som skjer med pensjonen din om du fortsetter å jobbe og vurderer alternativene dine.Her er et eksempel fra Statens pensjonskasse på to verktøy:
• På Min side på spk.no finnes en pensjonskalkulator som kan gi deg svar på hva som skjer med pensjonen din om du jobber til du er 70.
• På spk.no kan du i tillegg finne en tabell som viser deg når du får mest i alderspensjon
Alderspensjonen din er en kombinasjon av folketrygden din og tjenestepensjonen din samlet. Tjenestepensjonen din fra SPK (eller fra annen offentlig pensjonskasse) skal samordnes med folketrygden fra NAV. Det er alltid slik at pensjonen fra folketrygden utbetales i sin helhet mens det er tjenestepensjonen fra oss som reduseres, altså samordnes.
Det er to ting du bør være spesielt oppmerksom på når det kommer til samordning, og som jeg skal forsøke å forklare deg gjennom to ulike valgmuligheter du har:
Resultatet kan være at du at tjenestepensjonen blir redusert, kanskje helt ned mot null.
Reduksjonen kan skje hvis du har full opptjening i en offentlig tjenestepensjonsordning (30 år) og jobber etter at du er fylt minst 67 år uten at du tar ut alderspensjon fra folketrygden. (Vi skriver «minst» fordi det er ulikt for hvert årskull opp til 1962.)
Alderspensjonen fra den offentlige tjenestepensjonen og folketrygden skal til sammen utgjøre opp mot 66 prosent av sluttlønna di den dagen du går av med alderspensjon. Hvis du jobber utover 67 år, vil du fortsette å tjene opp til pensjonen din i folketrygden. Den offentlige tjenestepensjonen vil derimot ikke øke etter du har jobbet i 30 år.
Det som da skjer, er at folketrygden alene vil utgjøre en større andel av den samlede pensjonen du får utbetalt, altså opp mot 66 prosent av sluttlønn. Dermed vil tjenestepensjonen bli redusert tilsvarende. Får du så stor folketrygd at beløpet dekker det du skal ha utbetalt totalt i pensjon (opp mot 66 prosent), vil tjenestepensjonen bli redusert til null kroner.
Men, og dette er det viktigste: Du får pensjonen du har krav på, som er en viss prosent av sluttlønna di basert på ditt årskull. Det som skjer er at folketrygden dekker en større andel av den totale pensjonen du skal ha utbetalt.
Resultatet kan være at du får mindre samlet ubetalt alderspensjon både fra offentlig tjenestepensjon og folketrygden!
Mens du i den forrige situasjonen totalt sett får du det du skal ha, enten fra tjenestepensjonen eller folketrygden, kan du i denne situasjonen få mindre utbetalt samlet fra både din offentlige tjenestepensjonsordning og folketrygden.
a) Tar du ut alderspensjonen din fra folketrygden og fortsetter å jobbe i offentlig sektor, vil det kunne føre til at din samlede utbetaling blir redusert. Da begynner du å spise av din beholdning i folketrygden.
b) Når du velger å ta ut alderspensjon fra din offentlige tjenestepensjonsordning ved 67 år eller senere, kan samordningen også føre til at du får mindre utbetalt totalt sett.
Hvorfor det? Jo, regelverket er laget slik at vi er nødt til å samordne med folketrygden din som om du tok den ut samtidig med tjenestepensjonen.
Hadde du tatt ut folketrygden og tjenestepensjonen samtidig, hadde du fått en høyere utbetaling fra folketrygden. I samordningen er vi derfor nødt til å bruke en høyere folketrygdpensjon enn den du faktisk får utbetalt.
Fra 2020 innføres det også en ny tjenestepensjonsordning og en ny AFP-ordning i offentlig sektor for ansatte som er født i 1963 eller senere. De som omfattes av denne nye ordningen har like fleksible uttaksregler som ansatte i privat sektor har hatt siden 2011.
Dersom du har pensjon fra privat sektor, eller fra offentlig sektor og er født etter 1962, vil du med andre ord få høyere årlig pensjon jo lengre du står i jobb.
Hva så med offentlig ansatte som er født før 1963?
Er du offentlig ansatt, eller har tidligere opptjening i offentlig sektor, og er født før 1963 kan du ikke ta ut tjenestepensjon før du fyller 67 år, med mindre du har særaldersgrense. Er du offentlig ansatt og ønsker å ta ut pensjon før 67 år må du enten ta ut alderspensjon fra folketrygden, som kan kombineres med arbeidsinntekt, eller ta ut offentlig AFP. I det følgende omtales kun tjenestepensjon.
Du kan utsette uttaket av offentlig tjenestepensjon til aldersgrensen for stillingen, normalt 70 år. Dette er det også en del som gjør. Reglene for utsatt uttak av pensjon for denne gruppen er imidlertid innrettet slik at mange som jobber ut over 67 år opplever at den årlige tjenestepensjonen blir lavere enn den hadde blitt om de hadde sluttet tidligere.
I 2011 ble det innført såkalt levealdersjustering av offentlig tjenestepensjon. Levealdersjustering betyr at årlig pensjon fra en gitt uttaksalder, for eksempel 67 år, blir lavere enn tidligere hvis levealderen øker. For offentlig tjenestepensjon betyr dette at alderspensjonen fra 67 år har blitt lavere enn den var før. Du kan kompensere for levealdersjusteringen ved å stå i jobb ut over 67 år. Det spesielle for offentlig ansatte født før 1963 er at samlet pensjon fra folketrygd og tjenestepensjon ikke kan bli høyere enn den ville blitt uten levealdersjustering. En slik begrensning gjelder ikke for folketrygd, privat tjenestepensjon og den nye offentlige pensjonsordningen.
Det varierer hvor lenge offentlig ansatte født før 1963 må jobbe før samlet pensjon slutter å øke. En ansatt født i 1953 må for eksempel jobbe til 68 år, mens en ansatt født i 1960 må jobbe til ca. 69 år.
Jobber de ut over disse aldrene, vil altså det samlede pensjonsnivået fra folketrygd og tjenestepensjon ikke øke. Men folketrygden blir som nevnt høyere jo senere den tas ut. Konsekvensen av dette er at etter disse aldrene vil tjenestepensjonen reduseres like mye som folketrygden øker.
Alderspensjonen fra folketrygden er sammensatt av en del som er avhengig av botid, og en del som avhenger av hvor mye pensjonsgivende inntekt du har hatt i løpet av karrieren. Så lenge du har minst 40 års botid er du sikret en alderspensjon som tilsvarer et «minste pensjonsnivå» som fastsettes av Stortinget hvert år, også dersom du har hatt liten eller ingen egen pensjonsopptjening.
Siden mange innvandrere har kommet til Norge i høy alder, hindrer kravet om 40 års botid at de får en alderspensjon fra folketrygden som er til å leve av. Det er derfor laget en særskilt stønad for disse gruppene, såkalt «supplerende stønad».
Ordningen med supplerende stønad er en lovfestet stønadsordning som ikke er en del av folketrygden. Ordningen sikrer personer over 67 år som ikke har opptjent tilstrekkelig egen alderspensjon i Norge på grunn av kort botid, en samlet inntekt på linje med minste pensjonsnivå i folketrygden.
Supplerende stønad innvilges for ett år av gangen. Det er pliktig oppmøte på NAV-kontor på søknadstidspunktet. Videre kan den som søker om stønad måtte møte opp personlig på NAV-kontor inntil 2 ganger per år, i tillegg til på søknadstidspunktet. Personer som ikke møter opp ved pålagt oppmøte kan miste retten til stønad.
Full stønad tilsvarer folketrygdens minste pensjonsnivå for alderspensjonister. Satsene varierer avhengig av sivilstand:
Her kan du finne gjeldende satser for minste pensjonsnivå.
Stønaden avkortes krone for krone mot all arbeidsinntekt, ytelser fra folketrygden, andre pensjoner fra Norge eller utlandet og eventuelle kapitalinntekter. Dette i motsetning til reglene for flyktninger, som siden de får alderspensjon fra folketrygden, ikke få avkortet alderspensjonen dersom de har slike inntekter etter 67 år.
Det stilles flere krav for å få supplerende stønad. For det første kreves det at mottakeren er bosatt i Norge. Med «bosatt» regnes personer som bor i Norge og har norsk statsborgerskap, eller som har fått permanent oppholdstillatelse eller midlertidig oppholdstillatelse som gir grunnlag for permanent oppholdstillatelse.
Videre er det ikke tillatt å oppholde seg i utlandet i mer enn 90 dager i løpet av det året stønaden gis. Ellers gis det ikke stønad til personer som er innlagt på helseinstitusjon eller sitter i fengsel i mer enn én måned.
Heller ikke personer som har kommet til Norge på grunn av familiegjenforening med barn, barnebarn, nevø eller niese, og fikk oppholdstillatelse fordi de hadde en person som garanterte for at de ville bli forsørget, har rett på supplerende stønad.
Frem til 1. oktober 2020 gjelder det også en særskilt ordning for innvandrere med flyktningstatus som innebære at de får alderspensjon fra folketrygden beregnet uten at det ble tatt hensyn til hvor lang botid de har hatt. Ordningen avvikles for nye alderspensjonister fra nevnte dato.
AFP | Avtalefestet pensjon
Offentlig – gammel ordning (fødselsår til og med 1962): Tidligpensjon som utbetales mellom 62 og 67 år til ansatte som oppfyller bestemte krav Offentlig – ny ordning (fødselsår 1963 og senere): En livsvarig ekstrapensjon på linje med privat AFP Privat: en ekstrapensjon for ansatte i bedrifter som deltar i AFP-ordningen, og som utbetales livsvarig til ansatte som oppfyller bestemte krav |
Alderspensjon | Pensjon som utbetales fra en avtalt alder
Merknad: Utbetalingen kan komme fra folketrygden, tjenestepensjonsordning og/eller egen pensjonssparing. |
Alleårsopptjening | Inntekten hvert år gir grunnlag for opptjening av rett til pensjon. Det er ikke krav om for eksempel 30 års opptjening for å få en viss pensjon |
Avkastning | Gevinst eller tap på en investering |
Avkortning | Reduksjon av en full utbetaling |
Barnepensjon | Pensjon som barn får dersom forsørger dør. Se også etterlattepensjon
Merknad: Utbetalingen kan komme fra folketrygden, tjenestepensjonsordning og/eller annen forsikringsavtale. |
Bruttopensjon | Benyttes normalt om pensjonsordninger som garanterer et framtidig (brutto) ytelsesnivå sammen med faktisk utbetalt folketrygd. Gammel offentlige tjenestepensjonsordninger er en bruttoordning. |
Delingstall | Delingstallet benyttes for å beregne årlig pensjon i ny folketrygd. Delingstallet gir blant annet uttrykk for forventet tid med alderspensjonsutbetaling. Her kan du lese mer om delingstall. |
Ektefelletillegg | Tillegg til alderspensjon som kan gis til forsikrede som har en ektefelle med liten eller ingen egen inntekt |
Ektefellepensjon | Pensjon ektefelle eller samboer får dersom ektefellen dør.
Se også samboerpensjon og etterlattepensjon. Offentlig tjenestepensjon gir ikke etterlattepensjon til samboer. Merknad: Utbetalingen kan komme fra folketrygden, tjenestepensjonsordning og/eller annen forsikringsavtale. |
Etterlattepensjon | Ektefelle- samboer eller barnepensjon. Offentlig tjenestepensjon gir ikke etterlattepensjon til samboer.
Merknad: Utbetalingen kan komme fra folketrygden, tjenestepensjonsordning og/eller annen forsikringsavtale. |
Folketrygden | Offentlig trygdeordning for personer som bor eller jobber i Norge, eller som tidligere har bodd eller jobbet i Norge |
Forholdstall | Tall som brukes i forbindelse med levealdersjustering for å beregne årlig pensjon fra folketrygden for personer som er født i perioden 1943 -1953. Her kan man lese mer om forholdstall. |
Fortsettelsesforsikring | Ved opphør av medlemskapet i en tjenestepensjonsforsikring, før nådd pensjonsalder, har medlemmet rett til å fortsette forsikringsforholdet (uten å gi nye helseopplysninger) i en fortsettelsesforsikring. Gjelder ikke medlemmer av SPK. |
Fripolise | Bevis for en pensjonsrettighet fra en ytelsespensjonsordning som du får når du slutter i en bedrift eller når arbeidsgiver avvikler eller endrer pensjonsordningen |
G | Folketrygdens grunnbeløp, se «grunnbeløp» |
Garantipensjon | Garantipensjonen i ny alderspensjon i folketrygden erstatter minstepensjonen i gammel alderspensjon (når det ikke er opptjening til inntektspensjon). Her kan man lese mer om garantipensjon. |
Gradert pensjon | Pensjon som er tatt ut med mindre enn 100 % av full ytelse. Tilsvarer «uttaksgrad». |
Grunnbeløp | Forkortelse: G
Folketrygdens grunnbeløp, G, er en sentral størrelse i dagens pensjonssystem og brukes for beregning av pensjoner fra folketrygden. Folketrygdens grunnbeløp (G) reguleres 1. mai hvert år etter den alminnelige lønnsvekst i samfunnet. |
Grunnpensjon | Element i gammel alderspensjon i folketrygden som er uavhengig av tidligere inntekt. |
Hybridpensjon | Pensjonsordning gjennom arbeidsforhold som kombinerer ulike egenskaper ved innskuddspensjon og ytelsespensjon. Årlig innbetalt beløp er avtalt, det kan avtales G-regulering av pensjonsbeholdningen og utbetalingen bestemmes av pensjonsbeholdningen og forventet gjenstående levetid på tidspunkt for utbetaling.
Merknad: I lovverket brukes ikke begrepet hybridpensjon, men tjenestepensjon. |
Individuell pensjonsforsikring | Pensjonsforsikring som gjelder en enkeltperson (i motsetning til en tjenestepensjonsordning hos arbeidsgiver) |
Innskuddspensjon eller innskuddsbasert pensjonsordning | Pensjonsordning gjennom arbeidsforhold der arbeidsgiver betaler inn en fastsatt prosent av ansattes lønn til alderspensjon, mens den årlige alderspensjonen ikke er avtalt på forhånd. |
Inntektspensjon | Inntektsavhengig pensjon fra ny alderspensjon fra folketrygden. |
Investeringsvalg | Beslutning om hvordan sparemidler skal plasseres (aksjer, obligasjoner osv.) |
Levealdersjustering | Årlig pensjon i folketrygden levealdersjusteres. Dette innebærer lavere pensjon for yngre årskull fra en viss alder enn for eldre årskull, fordi de yngre årskullene forventes å leve lenger. |
Obligatorisk tjenestepensjon | Kortform: OTP Tjenestepensjonsordning som bedrifter er pålagt å ha, og som oppfyller lovbestemte minstekravMerknad: Må være ytelses-, innskudds- eller hybridpensjon. |
Offentlig sektor | Stat, kommune og statlige foretak |
Opphørsalder | Avtalt alder da en utbetaling skal stoppe |
Oppsatt rettighet | Pensjonsrettighet fra tidligere arbeidsforhold i offentlig sektor |
Opptjeningstid | Antall år med medlemskap i en pensjonsordning |
Opptjent pensjon | Den pensjonen som vil være garantert dersom arbeidsforholdet opphører |
Pensjon | Regelmessig utbetaling, i motsetning til en engangsutbetaling |
Pensjonsbeholdning | I ny alderspensjon i folketrygden: opptjent pensjonsrettighet som benyttes til å beregne årlig pensjon
I hybridpensjon: summen av innskudd, dødelighetsarv og avkastning/G-regulering |
Pensjonsbevis | Pensjonsrettighet fra en hybridordning som du tidligere har vært medlem i |
Pensjonsgivende inntekt | Den del av lønn som gir rett til pensjon. Overtidstillegg gir som oftest ikke rett til pensjon fra tjenestepensjonsordninger |
Pensjonskapitalbevis | Pensjonsrettighet fra tidligere arbeidsforhold i privat sektor der pensjonsordningen var etter lov om innskuddspensjon |
Pensjonspoeng | Årlig pensjonsopptjening i gammel alderspensjon i folketrygden benyttet pensjonspoeng for å beregne pensjon, der årlig inntekt over 1 G ga pensjonspoengopptjening |
Pensjonsrettighet | Rett til pensjon fra en pensjonsavtale |
Pensjonsuttak | Tidspunkt pensjon tas ut første gang |
Privat sektor | Private foretak (i motsetning til offentlig sektor) |
Regulering av pensjon | Økning av pensjonen fra et år til det neste |
Rentegaranti | I privat ytelsespensjon og i gammel offentlig tjenestepensjon benyttes en garantert rente ved beregning av premie og premiereserve, slik at disse blir lavere enn ellers |
Risikodekning | Tilleggsforsikring til en alderspensjonsavtale som gir utbetaling ved uførhet og/eller død |
Samboerpensjon | Synonym: Etterlattepensjon
Pensjon den etterlatte får når samboeren dør Merknad: Utbetalingen kan komme fra folketrygden, tjenestepensjonsordning og/eller annen forsikringsavtale. |
Samordning | Gammel offentlig tjenestepensjon samordnes med pensjon fra folketrygden ved det gjøres et fratrekk i tjenestepensjonen (bruttopensjonen) som tilsvarer den pensjon du får fra folketrygden |
Særaldersgrense | Lavere pensjonsalder enn 67 år for stillinger med spesielle krav |
Tilleggspensjon | Pensjon fra folketrygden som er tjent opp gjennom inntektsgivende arbeid |
Tjenestepensjon | Pensjonsordning der arbeidsgiver sparer til alderspensjon for sine ansatte
Merknad: Kan være innskuddspensjon, ytelsespensjon eller hybridpensjon. Lov om tjenestepensjon gjelder imidlertid kun hybridpensjonsordning. |
Tjenestetid | Se «Opptjeningstid» |
Trygdetid | Begrep som benyttes i folketrygden
Trygdetid beregnes i hovedsak ut fra botid i Norge. |
Uføregrad | Hvor mye arbeidsevnen er varig nedsatt på grunn av uførheten. |
Uføretrygd | Ytelse som utbetales fra folketrygden ved uførhet |
Uførepensjon | Pensjon som utbetales ved uførhet
Merknad: Utbetalingen kan komme fra tjenestepensjonsordning |
Uttaksalder | Alderen når uttaket av alderspensjonen starter |
Uttaksgrad | Det er mulig å ta ut delvis pensjon, dvs. at du tar ut en andel av den opptjente pensjonen. Eksempelvis kan pensjon fra folketrygden tas ut med uttaksgrad på 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent |
Ytelsespensjon/ytelsesordning eller ytelsesbasert pensjonsordning | Pensjonsordning gjennom arbeidsforhold der pensjonen skal utgjøre en bestemt prosent av sluttlønn, ofte en prosent fratrukket en (beregnet) folketrygd |