Velferdsbloggen

45+ og kvinne = et ubenyttet lederpotensial?

Det er langt mellom kvinnelige toppledere og styreledere i norske i norske bedrifter. Diskusjonen går høyt om hva vi kan gjøre med det. Og, vi ender ofte opp med å diskutere hva som skal til for at kvinner skal kunne kombinere småbarnsforeldretilværelsen med en stigende lederkarriere.Les her Kari Østeruds innlegg på Velferdsbloggen.

Av Kari Østerud, 18. juni 2019

Kari Østerud

Kari Østerud, dir Senter for seniorpolitikk

Fleksibilitet, barnehager, hjelp til husarbeid, og ikke minst en ektefelle som kan stelle hjemme blir ofte pekt på som avgjørende faktorer for karrierebevisste unge kvinner. Alt dette er viktig og riktig, og jeg heier på de unge kvinnene som får dette til.

Jeg tror imidlertid at vi rekrutterer fra et alt for smalt felt når det gjelder kvinnelige leder- og topplederkandidater.  Småbarnsperioden er kort, men arbeidslivet er langt. Hvorfor ikke utvide rekrutteringsbasen ved å inkludere de kvinnene som er ferdig med småbarnsfasen?

Les Velferdsbloggen her!

Selvfølgelig er det er slitsomt og krevende å være både småbarnsmor og toppleder! Og, det er ikke alle forunt å kunne kombinere det. Men, det trenger ikke bety at du som kvinne aldri kan blir sjef. Tenk så fint om vi kunne planlegge for at barn, lederjobber og styreverv kunne fordeles mer jevnt utover i våre stadige lengre yrkesliv; og at alt ikke må skje samtidig.

Kanskje finnes det største ubrukte lederpotensiale blant kvinner over 45 år? Vi lever stadig lenger, og må derfor belage oss på å jobbe lenger. Da blir det litt rart at vi skal jobbe i minst 40-45 år før vi pensjonerer oss, men likevel må alle viktige karrieresteg skje innenfor et kort tidsrom på 10-15 år. Det vil si når vi er mellom 30-45 år. Etter dette blir man av mange betraktet som for gammel (og kanskje for lite karismatisk?) til å gjøre lederkarriere.  Og, da har man minst 25-30 år igjen av yrkeslivet!

Rekker ikke frem

Sigtona Halrynjo har forsket på kvinner og veien til topplederjobber. Hun har blant annet kommet frem til at kvinner «ikke rekker frem» til topplederjobbene slik rekruttering av toppledere foregår i dag.

Dette kan skyldes at mange kvinnelige lederemner i 30-årene ikke er klar for linjelederjobber med mye reising og uforutsigbar arbeidsmengde parallelt med småbarnsfasen.

Dermed rekker de ikke fram til den viktige fasen i karrieren der framtidens ledere blir rekruttert før de har passert 40 år. Etter dette risikerer man å bli definert som for gammel. Og, da har man altså 30 år igjen yrkeslivet!

Dette er rett og slett sløsing med ressurser. Noen går andre veier. Jeg håper flere kan la seg inspirere av Hydro som valgte 61 år gamle Hilde Merete Aasheim som sin nye toppsjef ved lederskiftet tidligere i år.