Kunstig intelligens om aldring

Aldring gjennom 210 år

Hvordan fremstiller aviser, magasiner og bøker det å bli eldre? Forskere matet dataprogrammer med 600 millioner ord fra 1810 til 2020.

Av Berit Solli, 19. april 2022

Trend 1800-2019

Alderismens historie er lite undersøkt. Forskere har derfor nå analysert trend og innhold i over 150.000 engelskspråklige tekster over 210 år. Tekstene har stått i aviser, magasiner, skjønnlitteratur og fagbøker.

Forskerne har matet datamaskiner med tekstene. Så har de kjørt tekstene gjennom kunstig intelligens (programvare). Programvaren har analysert hvilke ord som brukes sammen, for eksempel hvilke ord som brukes sammen med ordet «eldre».

(Senter for seniorpolitikk har nå satt i gang en studie av hvordan norske medier i dag omtaler senior arbeidstakere, i samarbeid med Høyskolen Kristiania. Resultatene kommer rundt nyttår.)

Fra helter til belastning

Konklusjonen er at de såkalte «aldringsnarrativene», eller de gjeldende fortellingene om aldring, er blitt mer negative på 210 år. «Eldre» omtales mer i sammenheng med medisinering mot aldring, eldres tap av status og sosial utstøting. Fra oppløftende fortellinger om heltemot og slektskap på 1800-tallet til mørkere toner av sykdom, død og å være en belastning på 1900-tallet. Skjønnlitteratur trosset denne trenden ved å portrettere eldre voksne positivt gjennom romantisk frieri og krigsheltemot.

I avisene handlet eldre-relaterte nyheter på 1800-tallet mest om familie og jus. Mens 1900-tallets nyhetsemner var sentrert om folkehelse og samfunnsspørsmål.

I magasinene har både 1800-tallet og 1900-tallet temaer som krig, familie og sykdom. Men på 1900-tallet blir det mer om død og folkehelse, for eksempel knyttet til sykehus og medisinsk behandling. Sammenlignet med 1800-tallet antyder dette et subtilt skifte mot negativitet, skriver forskerne.

Skjønnlitteratur på 1800-tallet handlet mye om kurtise og romantikk, med kvinnelig ynde og maskuline helter og krig. Utover 1900-tallet ble eldre omtalt mer i forbindelse med hverdagsliv og showbiz. Forskerne konkluderer med at i skjønnlitteraturen var det liten forskjell på hvordan eldre ble fremstilt på 1800- og 1900-tallet.

Dataene

På tvers av flere sjangere – aviser, magasiner og sakprosa – har oppløftende fortellinger om heltemot, ære og slektskap på 1800-tallet utviklet seg til mørkere temaer om funksjonshemming og død på 1900-tallet. Den økende utbredelsen av alderisme over 210 år, er lærerikt for samfunnsfortellinger ettersom mediene reflekterer samfunnsfortellinger de prøver å fremstille, skriver forskerne.

Cumulative Aging Narrative Score (CANS), som skildrer følelser overfor eldre voksne, har gått ned over 210 år fra 1810 til 2019. Det er tydelige endringer fra oppløftende fortellinger om heltemot og slektskap på 1800-tallet til mørkere temaer for sykdom, død og byrde på 1900-tallet, på tvers av aviser, magasiner og faglitterære bøker. Skjønnlitteratur trosset denne trenden. Prikker representerer CANS-poengsummen i det respektive tiåret, og skyggelagt område representerer 95 % konfidensbånd.


Oxford University Press har publisert studien på vegne av på vegne av The Gerontological Society of America. Dataene som er brukt i studien er offentlig tilgjengelig her

Verdens helseorganisasjon har forøvrig lansert en global kampanje for å bekjempe alderisme.

Fakta

Forskerne opprettet et datasett på 600 millioner ord fra Corpus of Historical American English og Corpus of Contemporary American English for å få over 150 000 tekster fra flere sjangre.

Forskerne brukte såkalt beregningslingvistikk og statistiske teknikker for å studere trender, innholdet og prediktorene til fortellinger om aldring.