TV-intervju om koronakrise

Seniorer kan bli presset ut

Kari Østerud er blitt intervjuet på NRK Nyheter om senior arbeidtakere i koronakrisen. "Du trenger ikke å ha dårlig samvittighet for å ikke ta imot en sluttpakke," sier Østerud.

Av Berit Solli, 25. mai 2020

Direktør Kari Østerud ble intervjuet på NRK torsdag 21. mai om seniorenes arbeidssituasjon under koronakrisen. (Skjermdump nrk.no)

Under tittelen “Korona har rammet de eldre i arbeidslivet” tok NRK opp seniorpolitikk. Intervjuet gikk mange ganger gjennom dagen, både på TV og radio:

Intervjuer: «Koronakrisen har rammet de eldre på flere måter, ikke bare fordi de er i risikogruppen for å bli alvorlig syke. Nå vurderer mange godt voksne arbeidstakere å pensjonere seg. Hvorfor er det sånn at mange eldre vurdere å gi seg nå?»

Østerud: «Det handler om grunnene til at man fortsetter i jobb når man kunne pensjonert seg. Det dreier seg ikke om penger eller utsikten til høy lønn og rikdom. Det handler om jobben i seg selv. At man har interessante oppgaver, at jobben er meningsfull, og man har godt forhold til kollegaer. Og nå er det mange som opplever stor usikkerhet, er helt eller delvis permittert, er sendt hjem på hjemmekontor. Så tilknytningen til arbeidslivet blir veldig løs. Da er vi bekymret for at mange sitter hjemme og tenker at «ja, ja, kanskje jeg skal gå av med pensjon, istedenfor å fortsette å jobbe.»

Se intervjuet på nett-tv her.

Presses ut?

«Så dere opplever at flere føler seg presset til å slutte å jobbe?»
«Noen føler seg presset, og noen tenker at nok er nok når ting har blitt som de har blitt. Og så tror jeg at noen kanskje ikke føler seg så veldig velkommen. For det sies mye rart om eldre i disse dager. Altså man snakker om folk mellomt 60 og 100 år på samme måte.»

«Har du noen eksempler på det?»
« «Gamlisapartheid», sier noen. Noen har tatt til orde for at eldre kan holde seg hjemme, så vi andre kan fortsette som før. Lysten til å være på jobb som 65-åring er kanskje ikke så stor da.

Samfunnskostnad

«Hva vil det koste samfunnet hvis man gir seg før man egentlig skulle?»
«Hvis vi som følge av coronakrisen på lang sikt ser at gjennomsnittlig avgangsalder, altså når man velger å gå av med pensjon, synker med ett år, så er det et samfunnsøkonomisk tap på mellom 35 og 40 milliarder kroner. Det er snakk om enorme summer.

Husk å abonnere på vårt nyhetsbrev her.

Mister tilknytning

«Og hva har det å si for de eldre selv?»
«For de eldre selv betyr det for det første at man mister en tilknytning til arbeidslivet som for mange er veldig viktig. Og for det andre, hvis man går av tidlig med pensjon, kan man risikere å sitte med mye mindre i pensjon. Vi har jo en pensjonsordning i Norge som gjør at desto lenger du jobber, desto mer får du i pensjon. Så det kan bli lavere pensjon å leve av i årene fremover.»

Sluttpakke?

«Så hva råder du eldre som får tilbud om sluttpakker om å gjøre?»
«For det første er det ikke så sikkert at det er mange som får tilbud om sluttpakker, for det er mange virksomheter som sliter såpass at de ikke har mulighet til å komme med disse fete sluttpakkene. Men noen vil nok gjøre det. Og det er vanskelig å gi et råd som vil gjelde alle. Men det som jeg har lyst til å si, er at hvis du som eldre får tilbud om sluttpakke, så skal man ikke ha dårlig samvittighet hvis man takker nei. Arbeidslivet trenger kompetansen og erfaringen som eldre har. Det er helt ok å fortsette, også etter koronakrisen.»

Samfunnskostnad

«Men nå er det sånn at det er 400.000 som er permittert eller sagt opp i Norge. Mange er unge. Er det ikke en god ting å gi plass til de unge?»
«Du har rett i at koronakrisen rammer de unge mye hardere enn de eldre. Det er langt flere unge som er arbeidsledige eller permittert. Så jeg forstår veldig godt at man tenker at hvis jeg trekker meg tilbake, så skaper jeg en jobb for de unge. Men i et makroperspektiv er det ikke sånn det fungerer. Ved å holde folk i jobb, så skaper man nye arbeidsplasser. Og eldre arbeidstakere har erfaring, kompetanse og ressurser som arbeidslivet trenger. Det er veldig dyrt hvis vi i Norge skal betale arbeidsføre folk for å ikke jobbe.»